Nyhet: Forslag til ny forvaltningslov – hva innebærer det?

Justis- og beredskapsdepartementet har lagt frem Prop. 79 L Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning, som inneholder forslag til en ny forvaltningslov. Dette er en omfattende revisjon av regelverket som regulerer offentlig forvaltnings saksbehandling, og målet er å modernisere loven, styrke rettssikkerheten og gjøre regelverket mer tilgjengelig for både forvaltningen og innbyggerne. Her gir vi en oversikt over de viktigste endringene som foreslås, og hva de betyr for deg.

Bakgrunn for lovforslaget

Den gjeldende forvaltningsloven har vært i bruk siden 1970 og har gjennom årene blitt supplert med ulovfestede regler og praksis. Samtidig har utviklingen innen teknologi og samfunnsforhold skapt nye utfordringer som loven ikke fullt ut adresserer. Undersøkelser viser at mange innbyggere har problemer med å forstå offentlige vedtak, brev og skjemaer. Dette har gjort det nødvendig med en revisjon som legger vekt på brukervennlighet, digitalisering og rettssikkerhet.

Hovedpunkter i lovforslaget

1. Digitalisering og automatisert saksbehandling
   Lovforslaget legger til rette for en mer digitalisert forvaltning, inkludert bruk av automatiserte avgjørelser. Dette skal bidra til å effektivisere saksbehandlingen og gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige. Samtidig stilles det krav til at rettssikkerhet og personvern ivaretas, særlig ved bruk av ny teknologi.
2. Forenkling av regelverket
   Et viktig mål med lovforslaget er å gjøre regelverket enklere å forstå og anvende. Dette innebærer språklige forenklinger og presiseringer som skal gjøre loven mer tilgjengelig for både forvaltningen og innbyggerne. Lovens struktur og språk skal være klart og konsist, med fokus på brukervennlighet.
3. Lovfesting av ulovfestede regler
   Flere regler som i dag er ulovfestede, foreslås lovfestet. Dette gjelder blant annet regler om omgjøring av vedtak, ugyldighet og virkningen av ugyldighet. Lovfestingen skal bidra til større forutsigbarhet og tilgjengelighet for alle parter.
4. Saksbehandlingsfrister
   Lovforslaget viderefører prinsippet om at saker skal behandles «uten ugrunnet opphold». Departementet mener det ikke er hensiktsmessig å innføre generelle frister for hele forvaltningen, da behovet for frister varierer mellom ulike sakstyper. Konkrete frister vil derfor fortsatt bli regulert i sektorlovgivningen.
5. Saksomkostninger
   Reglene om dekning av sakskostnader foreslås endret. Departementet ønsker å innføre en vurderingsnorm som tar hensyn til nødvendige kostnader og hva en aktsom part med rimelighet hadde grunn til å tro var nødvendig. Videre foreslås det at advokatkostnader kun skal dekkes opp til den offentlige salærsatsen, for å motvirke urimelig høye krav.
6. Forhåndsvarsling
   Lovforslaget presiserer kravene til forhåndsvarsling, slik at parten får anledning til å være til stede under befaringer eller undersøkelser. Departementet støtter innspill fra høringsinstanser om at varselet bør inneholde hjemmel for befaringen der dette er påkrevd.

Diskusjoner og vurderinger

Digitalisering og rettssikkerhet
Utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi har gjort det mulig med automatisert saksbehandling, men dette har også skapt nye utfordringer knyttet til rettssikkerhet og personvern. Departementet mener at en revidert forvaltningslov må balansere effektivitet med hensynet til individets rettigheter.

Saksomkostninger
Diskusjonen om sakskostnader har vært preget av ulike synspunkter. Mens noen høringsinstanser mener at en begrensning til salærsatsen vil motvirke vidløftiggjøring av saker, har andre uttrykt bekymring for at dette kan begrense klagerens tilgang til nødvendig ekspertise. Departementet har valgt å støtte en begrensning til salærsatsen, men understreker at vurderingen av nødvendige kostnader skal være konkret og ta hensyn til sakens karakter.

Forhåndsvarsling
Kravene til forhåndsvarsling har også vært et tema i høringen. Advokatforeningen har foreslått at varselet bør inneholde hjemmel for befaringen, og dette støttes av departementet. Samtidig legges det vekt på at varslingen skal være enkel og effektiv, uten å bli for byrdefull for forvaltningen.

Hva betyr dette for deg?

Lovforslaget har som mål å gjøre offentlig forvaltning mer effektiv, rettferdig og tilgjengelig. For innbyggerne betyr dette blant annet:

Bedre forståelse av offentlige vedtak: Språklige forenklinger og digitalisering skal gjøre det enklere å forstå vedtak og dokumenter fra forvaltningen.
Styrket rettssikkerhet: Lovfesting av ulovfestede regler og krav til rettssikkerhet ved automatisert saksbehandling skal sikre at dine rettigheter ivaretas.
Raskere saksbehandling: Prinsippet om behandling «uten ugrunnet opphold» videreføres, med fokus på effektivitet.
Klare regler for sakskostnader: Begrensning av advokatkostnader til salærsatsen gir forutsigbarhet, men kan også påvirke tilgangen til spesialiserte advokater.

Veien videre

Lovforslaget er nå til behandling, og det vil bli fremmet en egen proposisjon med forslag til endringer i annen lovgivning som følge av den nye forvaltningsloven. Dette inkluderer blant annet kommuneloven og lov om interkommunale selskaper. Departementet har lagt vekt på å innhente synspunkter fra berørte instanser, og høringsprosessen har bidratt til å forme lovforslaget.

Oppsummering

Forslaget til ny forvaltningslov representerer en viktig modernisering av regelverket for offentlig forvaltning. Med fokus på digitalisering, rettssikkerhet og brukervennlighet, skal loven møte dagens og fremtidens behov. Samtidig innebærer den konkrete endringer som vil påvirke både forvaltningen og innbyggerne. Vi følger utviklingen og vil holde deg oppdatert om fremdriften i lovarbeidet.

Utfyllende redegjørelse om saksomkostninger i lovforslaget

1. Bakgrunn for endringene
   Saksomkostningsreglene i dagens forvaltningslov har vært gjenstand for kritikk og diskusjon over tid. Reglene har som formål å sikre at parter som får medhold i en klagesak, kan få dekket kostnader som har vært nødvendige for å få endret et vedtak. Dette omfatter typisk utgifter til advokatbistand, sakkyndig hjelp, reise og lignende. Samtidig har det vært utfordringer knyttet til hva som skal anses som «nødvendige kostnader», og hvordan disse skal utmåles. Lovforslaget søker å klargjøre og stramme inn reglene for å sikre en mer rettferdig og effektiv behandling av sakskostnadskrav.
2. Hva innebærer de foreslåtte endringene?

Nødvendighetsvilkåret
Lovforslaget viderefører prinsippet om at kostnader må ha vært nødvendige for å få endret vedtaket. Dette innebærer at kostnader som ikke har hatt direkte betydning for endringen av vedtaket, ikke vil bli dekket. For eksempel, dersom et vedtak endres på grunn av en saksbehandlingsfeil, men klageren har pådratt seg kostnader knyttet til anførsler om materielle feil, vil kostnadene bli avkortet.

Departementet foreslår også en vurderingsnorm som tar hensyn til hva en aktsom part med rimelighet hadde grunn til å gjøre for å få endret vedtaket. Dette innebærer at vurderingen av nødvendighet skal ta hensyn til sakens kompleksitet, feilens art og hvilke interesser saken gjelder. Ved inngripende vedtak, som kan ha store konsekvenser for parten, vil det være rimelig å pådra seg mer omfattende kostnader, for eksempel til advokat eller sakkyndig bistand.

Dekning av advokatkostnader
En viktig endring er at advokatkostnader kun skal dekkes opp til den offentlige salærsatsen, som er fastsatt i salærforskriften. Dette skal motvirke urimelig høye krav og gi forvaltningen et bedre grunnlag for å vurdere hvilke kostnader som faktisk har vært nødvendige. Begrensningen til salærsatsen gjelder kun timeprisen, mens antall timer vurderes etter nødvendighetsvilkåret.

Fjerning av vesentlighetskravet
Et klart flertall av høringsinstansene har støttet forslaget om å fjerne kravet om at kostnadene må være «vesentlige» for å kunne kreves dekket. Dette vil forenkle reglene og sikre at selv mindre kostnader, som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, kan dekkes. Departementet mener at dette er mer rimelig ut fra en erstatningstankegang.

Avgrensning av kostnadsbegrepet
Lovforslaget presiserer at kostnadsbegrepet omfatter direkte utgifter i anledning klagesaken, som advokatbistand, sakkyndig hjelp og reiseutgifter. Derimot omfattes ikke partens egeninnsats, tapt arbeidsinntekt eller tapte renteinntekter. Dette er en videreføring av gjeldende rett.

Frist for å fremme krav
Departementet foreslår å videreføre regelen om at krav om sakskostnader må fremsettes innen tre uker etter at meldingen om det nye vedtaket er kommet frem til parten. Dette skal sikre en effektiv behandling av sakskostnadskrav.

3. Diskusjoner og vurderinger

Høringsinstansenes synspunkter
Høringsinstansene har hatt delte meninger om flere av de foreslåtte endringene. Når det gjelder begrensningen til salærsatsen, har enkelte instanser uttrykt bekymring for at dette kan begrense klagerens tilgang til nødvendig ekspertise, særlig på rettsområder hvor advokater ofte tar høyere timepris. Andre instanser har støttet forslaget og mener det vil motvirke vidløftiggjøring av saker og gi forvaltningen et bedre grunnlag for vurdering.

Når det gjelder fjerningen av vesentlighetskravet, har flertallet av høringsinstansene vært positive. Dette anses som en forenkling av reglene og mer rimelig ut fra en erstatningstankegang.

Departementets vurdering
Departementet har lagt stor vekt på å balansere hensynet til rettssikkerhet med behovet for effektivitet og forutsigbarhet. Begrensningen til salærsatsen anses som nødvendig for å motvirke urimelig høye krav, samtidig som vurderingen av nødvendighetsvilkåret skal være konkret og ta hensyn til sakens karakter. Departementet mener også at fjerningen av vesentlighetskravet vil bidra til en enklere og mer rettferdig regel.

4. Hva betyr dette for deg?
   De foreslåtte endringene i reglene om sakskostnader har som mål å sikre en mer rettferdig behandling av krav, samtidig som de gir forvaltningen et bedre grunnlag for vurdering. For deg som innbygger betyr dette blant annet:

Klare regler for dekning av kostnader: Begrensningen til salærsatsen gir forutsigbarhet, men kan påvirke tilgangen til spesialiserte advokater.
Rettferdig behandling: Fjerningen av vesentlighetskravet sikrer at også mindre kostnader, som har vært nødvendige, kan dekkes.
Effektiv saksbehandling: Fristen for å fremme krav videreføres, noe som bidrar til en raskere behandling av sakskostnadskrav.