Straffesaker – Hva du bør vite om prosessen og dine rettigheter
Vårt samfunn er regulert av mange lover og regler, og brudd på disse kan føre til straffeansvar. Straffesaker starter med etterforskning av politiet, og det er påtalemyndigheten som avgjør om det skal tas ut tiltale. For mange kan det være en overveldende prosess, og det er viktig å kjenne til sine rettigheter og hvordan systemet fungerer.
De viktigste lovene i straffesaker
Straffesaker reguleres hovedsakelig av:
Straffeloven: Inneholder bestemmelser om hva som er straffbart.
Særlover: Mange lover inneholder egne straffebud, som for eksempel veitrafikkloven § 31.
Objektivitet i etterforskningen
Politiet er forpliktet til å følge objektivitetsprinsippet, som innebærer at de skal etterforske både forhold som taler for og imot en mistenkt. Dessverre opplever mange at dette prinsippet ikke alltid følges. Derfor kan det være lurt å kontakte en advokat så snart du kommer i politiets søkelys. En advokat har rett til fullt innsyn i saksdokumentene og kan begjære ytterligere etterforskningsskritt dersom etterforskningen virker ensidig.
Roller i en straffesak: Mistenkt, siktet og tiltalt
Mistenkt: Når politiet retter søkelyset mot en person, får vedkommende status som mistenkt.
Siktet: Dersom mistanken styrkes, endres statusen til siktet. Dette gir flere rettigheter etter loven.
Tiltalt: Når politiet avslutter etterforskningen, avgjør påtalemyndigheten om det skal tas ut tiltale. I mindre saker avgjøres dette av en lokal politiadvokat, mens mer alvorlige saker behandles av Statsadvokaten eller Riksadvokaten.
Rettigheter for fornærmede
Den som har vært utsatt for en kriminell handling omtales som fornærmede. Fornærmede har flere rettigheter, inkludert muligheten til å få en bistandsadvokat dekket av det offentlige.
Henleggelse og erstatning
Dersom en sak henlegges, er den i utgangspunktet avsluttet. Men dersom saken henlegges på grunn av «bevisets stilling», betyr det at det fortsatt foreligger mistanke, men at bevisene ikke er sterke nok. Nye bevis kan føre til at saken gjenåpnes.
I Norge kan en straffesak henlegges av politiet eller påtalemyndigheten dersom det ikke er grunnlag for videre etterforskning eller tiltale. Henleggelse betyr at saken avsluttes uten at det tas ut tiltale eller gjennomføres rettssak. Det finnes flere former for henleggelse, og disse er basert på ulike juridiske og faktiske vurderinger. Her er en oversikt over de vanligste formene for henleggelse:
a. Henleggelse på grunn av bevisets stilling
Betydning: Saken henlegges fordi det ikke foreligger tilstrekkelige bevis for å ta ut tiltale. Dette innebærer at det kan være mistanke mot en person, men bevisene er ikke sterke nok til å sannsynliggjøre skyld.
Konsekvens: Saken kan gjenopptas dersom nye bevis fremkommer senere.
b. Henleggelse på grunn av intet straffbart forhold
Betydning: Saken henlegges fordi det ikke er grunnlag for å anta at det har skjedd noe straffbart. Dette kan være aktuelt dersom etterforskningen viser at handlingen ikke bryter med loven.
Konsekvens: Saken anses avsluttet, og det er ingen mistanke om straffbare forhold.
c. Henleggelse på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson
Betydning: Saken henlegges fordi politiet ikke har klart å identifisere en gjerningsperson. Dette kan skje i saker der det ikke finnes spor eller vitner som kan knytte en person til det straffbare forholdet.
Konsekvens: Saken kan gjenopptas dersom nye opplysninger om gjerningspersonen fremkommer.
d. Henleggelse på grunn av foreldelse
Betydning: Saken henlegges fordi det straffbare forholdet er foreldet. Foreldelsesfristen varierer avhengig av alvorlighetsgraden av lovbruddet, og når fristen er utløpt, kan saken ikke lenger forfølges.
Konsekvens: Saken kan ikke gjenopptas, selv om nye bevis skulle dukke opp.
e. Henleggelse på grunn av ressursmangel
Betydning: Saken henlegges fordi politiet eller påtalemyndigheten ikke har tilstrekkelige ressurser til å etterforske saken. Dette skjer ofte i mindre alvorlige saker.
Konsekvens: Saken kan gjenopptas dersom ressursene blir tilgjengelige.
f. Henleggelse på grunn av utilregnelighet
Betydning: Saken henlegges fordi den mistenkte eller siktede anses som utilregnelig på gjerningstidspunktet, for eksempel på grunn av alvorlig psykisk sykdom.
Konsekvens: Saken kan avsluttes uten straffeforfølgning, men det kan bli aktuelt med andre tiltak, som tvungen psykisk helsevern.
Hvis du blir frifunnet eller saken henlegges, kan du søke om erstatning for urettmessig straffeforfølging. Dette er spesielt aktuelt dersom du har vært varetektsfengslet under etterforskningen.
Rett til forsvarer
Du har alltid rett til å la deg bistå av en advokat under etterforskningen. Hovedregelen er at det offentlige dekker advokatbistand først når det tas ut tiltale. I spesielle tilfeller kan du få gratis advokatbistand allerede under etterforskningen.
Unntak gjelder for enkelte saker, som for eksempel promillesaker etter veitrafikkloven. Her må du som hovedregel betale for advokatbistand selv, med mindre spesielle forhold tilsier noe annet.
Forbudet mot selv- inkriminering
Et viktig prinsipp i straffesaker er forbudet mot selv- inkriminering. Dette betyr at du ikke har plikt til å forklare deg eller bidra til egen domfellelse, verken for politiet eller i retten.
Viktigheten av politiavhør
Dersom du velger å forklare deg for politiet, er det avgjørende at du nøye leser gjennom avhøret før du signerer. Feil eller unøyaktigheter kan svekke din troverdighet dersom saken havner i retten. Sørg for at alt som står i avhøret er korrekt før du underskriver.
Gjennomføring av straffesak i tingretten
Når påtalemyndigheten tar ut tiltale, blir saken berammet for hovedforhandling i tingretten. Under forberedelsen får den tiltalte mulighet til å gjennomgå sakens dokumenter sammen med sin advokat. Det er viktig å vurdere om politiet bør innhente ytterligere bevis, som nye vitner eller dokumentasjon.
Hovedforhandlingen
Tiltalen leses opp: Tiltalte svarer på om han erkjenner straffeskyld eller ikke.
Innledningsforedrag: Aktor presenterer bakgrunnen for tiltalen og bevisene som vil bli ført.
Forklaringer: Tiltalte og eventuelle fornærmede forklarer seg. Vitner og dokumentbevis presenteres.
Prosedyrer: Aktor og forsvarer holder sine avsluttende innlegg.
Dom: Retten tar saken opp til dom.
Straffesakens utfall
En straffesak kan ende med:
Frifinnelse: Tiltalte anses uskyldig.
Domfellelse: Tiltalte dømmes for det straffbare forholdet.
Henleggelse: Saken avsluttes uten dom.
Midlertidige avgjørelser og anke
Midlertidige avgjørelser: Retten kan treffe avgjørelser underveis i saken, for eksempel om varetekt.
Anke: En dom fra tingretten kan ankes til lagmannsretten innen én måned. Lagmannsrettens avgjørelse kan i spesielle tilfeller ankes videre til Høyesterett.
Trenger du hjelp i en straffesak?
Å bli involvert i en straffesak kan være en krevende og stressende opplevelse. Advokat Tom Schjelderup Mathiesen har lang erfaring med straffesaker og kan bistå deg gjennom hele prosessen – fra etterforskning til hovedforhandling. Vi sørger for at dine rettigheter blir ivaretatt og at du får en rettferdig behandling.