Vårt samfunn er regulert på mange områder og brudd på regler kan medføre straffeansvar. Det er politiet som har ansvar for å etterforske mulige straffbare forhold og det er påtalemyndigheten som avgjør om det skal tas ut tiltale eller ikke i en sak.
De viktigste lovene som regulerer straffesaker er straffeloven og straffeprosessloven. I tillegg finnes det mange særlover som inneholder straffebud. For eksempel veitrafikkloven § 22, jf. § 31 som forbyr kjøring av motorkjøretøy i påvirket tilstand.
Når politiet skal etterforske saker skal de arbeide etter et objektivitetsprinsipp som sier at politiet skal etterforske både forhold som taler for- og i mot en person. Mange opplever nok dessverre at politiet ikke alltid følger dette prinsippet. Det kan derfor være lurt å kontakte en advokat med en gang man kommer i politiets søkelys. En advokat vil som hovedregel ha rett på fult innsyn i saksdokumentene og vil kunne begjære etterforskningsskritt dersom man mener politiets etterforskning er ensidig.
Når politiet retter søkelyset mot en person får han fort status som mistenkt. Dersom mistanken styrkes blir statusen endret til siktet. Det medfører at man får en del rettigheter etter loven. Når politiet er ferdig med etterforskningen, skal spørsmålet om det skal tas ut tiltale forelegges påtalemyndigheten. I mindre saker kan dette avgjøres av en lokal politiadvokat, men i mer alvorlige saker er det Statsadvokaten eller Riksadvokaten som har kompetanse til å avgjøre tiltalespørsmålet.
Den som har vært utsatt for en kriminell handling omtales som fornærmede. Fornærmede har også flere rettigheter, blant annet vil hun kunne ha krav på bistandsadvokat på det offentliges regning.
Dersom saken henlegges er man i utgangspunktet ferdig med saken, men det avhenger noe av hva slags begrunnelse som benyttes. Dersom saken henlegges grunnet bevisets stilling innebærer det at det foreligger en mistanke, men at bevisene ikke anses sterke nok til å pådømme forholdet. Skulle det senere dukke opp nye bevis, kan man imidlertid risikere at etterforskningen blir gjenåpnet. Dersom du blir frifunnet eller saken henlegges, kan du søke om erstatning for urettmessig straffeforfølging. Dette er særlig aktuelt dersom du har vært varetektsfengslet under etterforskningen.
Du har rett til å la deg bistå av en advokat under etterforskningen, men hovedregelen er at det offentlige først dekker advokatbistand dersom det tas ut tiltale. Dersom det foreligger spesielle forhold kan du også få gratis advokatbistand under etterforskningen. Retten til gratis forsvarer gjelder i de fleste straffesaker, men det finnes unntak. I for eksempel promille saker etter vegtrafikkloven har man i utgangspunktet ikke krav på forsvarer betalt av det offentlige. Hovedgrunnen er at alkoholkonsentrasjonen i blodet medfører en nesten skjematisk reaksjon basert på alkoholskonsentrasjonen som blir påvist. Videre er det slik at du er å anse som påvirket, altså skyldig, i lovens forstand dersom alkoholpromillen er over 0,2. Jo høyere promille du har, jo strengere reaksjon får man. Du har imidlertid alltid rett til å la deg bistå av en advokat, men må i utgangspunktet da betale for bistanden selv.
Et viktig prinsipp under både etterforskningen og i en eventuell rettssak er forbudet mot selvinkriminering. Det innebærer at du ikke har noen plikt til å bidra til egen domfellelse. Det betyr for eksempel at du aldri har noen plikt til å forklare deg verken for politi eller for domstolen.
Dersom du ønsker å forklare deg for politiet vil avhøret enten bli skrevet ned eller tatt opp med lyd og/ eller bilde. Det er særdeles viktig å lese svært godt gjennom et avhør før du underskriver avhøret. Er det noe som er feil eller unøyaktig må du sørge for at dette blir rettet før du underskriver avhøret. Dersom saken havner i retten vil aktor bruke avhøret som underlag for spørsmålene du vil bli stilt. Dersom din forklaring i retten er endret i forhold til politiavhøret, vil resultatet fort bli at din troverdighet svekkes. Den politimannen som foretok avhøret er sjeldent i retten, slik at misforståelser blir vanskelige å oppklare. Det er derfor svært viktig at du er helt komfortabel med avhørets innhold før du underskriver.
Når påtalemyndigheten har tatt ut tiltale, så vil saken bli berammet for hovedforhandling. Under forberedelsen vil den som er tiltalt få mulighet til å gå gjennom sakens dokumenter sammen med sin advokat. Den tiltalte vil imidlertid sjeldent får mulighet til å ta med seg dokumentene hjem. Det er viktig å ta stilling til om man skal be politiet skal innhente nye beviser sammen med advokaten. For eksempel nye vitner som man mener vil kunne opplyse saken. Den tiltalte vil også kunne føre egne vitner.
Når rettssaken starter vil dommeren sette rett og dersom saken ikke går som en tilståelsessak vil retten bestå av en fagdommer og to lekdommere.
Aktor vil lese opp tiltalen og den tiltalte svarer kort på om han erkjenner straffeskyld eller ikke mens han står. Når man er ferdig med denne opplesningen vil aktor holde et innledningsforedrag hvor hun går gjennom bakgrunnen for at tiltale er tatt ut og hvilke beviser som vil bli ført i saken. Forsvarer vil så få anledning til kort å korrigere dette innlegget samt opplyse om hvilke beviser den tiltalte vil føre.
Dersom det er en fornærmet med bistandsadvokat vil han forklare seg først. Ellers starter nå den tiltaltes forklaring. Det er ingen plikt til å forklare seg. Aktor leder utspørringen og så får forsvarer og dommerne mulighet til å stille spørsmål. Ofte deler man dette opp slik at man først konsentrerer seg om spørsmål knyttet til det straffbare forholdet. Så tar man opp eventuelle spørsmål som er av betydning ved en eventuell straffeutmåling. Når den tiltalte er ferdig med å forklare seg er det tid for bevisføringen. Først vil retten høre alle vitner og så vil retten få forelagt dokumentbevis. Etter at bevisføringen er ferdig vil aktor og forvarer holde sine prosedyrer. Når prosedyrene er ferdig vil den tiltalte ha mulighet til å si noen avsluttende ord. Så avsluttes forhandlingene og saken tas opp til dom.