Foreldretvist

Foreldretvister – Tidligere kalt barnefordelingssaker

Foreldretvister, tidligere kjent som barnefordelingssaker, oppstår ofte i forbindelse med samlivsbrudd mellom foreldre. Når et ekteskap eller samboerforhold tar slutt, må foreldrene ta stilling til viktige spørsmål som hvor barna skal bo, og hvordan samværet skal fordeles. Disse spørsmålene kan være svært krevende og ofte preget av sterke følelser for alle involverte.

Hva er foreldretvister?

Foreldretvister er en samlebetegnelse for saker som behandles etter barneloven. Tidligere ble slike saker omtalt som barnefordelingssaker, men i 2013 ble begrepet endret til foreldretvister. Endringen ble gjort for å understreke at det er foreldrenes uenighet som er tvistetemaet, ikke barna som «fordeles».

Det rettslige grunnlaget for foreldretvister finner vi i:

• Barneloven (Lov om barn og foreldre).
• Grunnloven § 104, som sikrer barns rettigheter.
• Internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), begge lovfestet i Norge.

Avtalefrihet mellom foreldre

Foreldre har full avtalefrihet når det gjelder spørsmål om fast bosted, samvær og foreldreansvar. De fleste foreldre klarer å komme til enighet på egen hånd eller gjennom mekling ved det lokale familievernkontoret. I noen tilfeller er det imidlertid nødvendig med rettens medvirkning for å finne en løsning.

Mekling – En forutsetning for rettslig behandling

Før en foreldretvist kan bringes inn for retten, må foreldrene gjennomføre mekling ved familievernkontoret. En gyldig meklingsattest er en prosessforutsetning for å kunne gå til domstolene. Attesten må ikke være eldre enn seks måneder.

Meklingen skal foregå ved familievernkontoret i kommunen der barnet bor. Det finnes enkelte unntak fra kravet om mekling, som er regulert i forskrift til barneloven.

Domstolsbehandling i foreldretvister

Når mekling ikke fører frem, kan en av foreldrene ta ut stevning for å starte en rettslig prosess. Saken behandles i tingretten i den rettskretsen der barnet bor.

Stevning og tilsvar

• Stevning: Dokumentet som innleder saken. Her beskriver saksøkeren hva foreldrene er uenige om, sakens bakgrunn, og hva som ønskes som resultat. Stevningen kan også inneholde krav om dekning av saksomkostninger.
• Tilsvar: Den andre forelderen (saksøkte) får mulighet til å svare på stevningen og legge frem sitt syn på saken.

Etter stevning og tilsvar kan partene sende inn ytterligere dokumenter, kalt prosesskriv, for å utdype sine argumenter.

Avslutning av rettsbehandlingen

En foreldretvist kan avsluttes på flere måter:

1. Dom: Retten avgjør saken og avsier en dom.
2. Rettsforlik: Partene blir enige om en avtale i retten, som har samme virkning som en dom.
3. Tilbaketrekking: Saken trekkes av saksøkeren eller begge parter i fellesskap. Dette kan ha konsekvenser for saksomkostningene.

Konflikt- og forsoningsmodellen

Foreldretvister behandles ofte etter en konflikt- og forsoningsmodell, som har som mål å finne en minnelig løsning mellom partene. Modellen skiller seg fra tradisjonelle sivile saker ved at:

• Retten oppnevner som hovedregel en sakkyndig (ofte psykolog eller psykiater) for å gi råd om barnefaglige spørsmål.
• Partene oppfordres til å inngå midlertidige avtaler som evalueres underveis.
• Retten har et selvstendig ansvar for å sikre at avtaler og avgjørelser er til barnets beste.
• Taushetsbelagte opplysninger kan innhentes fra barnevernet uten hinder av taushetsplikten.
• Partene blir sjelden pålagt å dekke motpartens saksomkostninger, selv om de taper saken.

Midlertidige avgjørelser

Dersom partene ikke blir enige om en midlertidig løsning, kan retten treffe en midlertidig avgjørelse etter barneloven § 60. Dette kan gjelde:

• Foreldreansvar.
• Fast bosted.
• Samvær.
• Flytting med barnet ut av landet.

Midlertidige avgjørelser kan gjelde for en tidsperiode eller frem til saken er endelig avgjort.

Anke av dommer i foreldretvister

• Tingrettens dom: Kan ankes til lagmannsretten innen én måned.
• Lagmannsrettens dom: Kan ankes til Høyesterett, men Høyesterett behandler kun saker av prinsipiell betydning.

I lagmannsretten er det mindre fokus på konflikt- og forsoningsmodellen, og ankeforhandlingene er ofte mer formelle.

Ulike typer foreldretvister

Foreldretvister omhandler vanligvis tre hovedspørsmål:

• Fast bosted: Hvor barnet bor fast og har sin folkeregistrerte adresse.
• Samvær: Rett til samvær mellom barnet og den forelderen barnet ikke bor fast hos.
• Foreldreansvar: Rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av barnet.

Rettslige vurderinger – Barnets beste

I alle foreldretvister er barnets beste det avgjørende hensynet, jf. barneloven § 48 og Grunnloven § 104. Retten vurderer en rekke momenter for å avgjøre hva som er til barnets beste, inkludert:

• Barnets mening: Barn har rett til å uttale seg, men ikke plikt. Barnets alder og modenhet avgjør hvor stor vekt uttalelsen får.
• Hensynet til status quo: Bevaring av barnets vante miljø og tilknytning.
• Emosjonell tilknytning: Hvem barnet har sterkest følelsesmessig bånd til.
• Foreldrenes egenskaper: Evne til å gi trygghet, omsorg og støtte.
• Samlet foreldrekontakt: Forelderen som best legger til rette for kontakt med den andre forelderen, kan ha et fortrinn.

Risikofaktorer i foreldretvister

Retten må vurdere risiko for barnets helse og sikkerhet, inkludert:

• Vold, overgrep eller rusproblemer.
• Alvorlige psykiske lidelser hos foreldrene.
• Høy konflikt mellom foreldrene.

Trenger du hjelp i en foreldretvist?

Foreldretvister kan være komplekse og følelsesladede. Advokat Tom Schjelderup Mathiesen har lang erfaring med saker etter barneloven og kan bistå deg gjennom hele prosessen – fra mekling til domstolsbehandling. Ta kontakt i dag for en uforpliktende samtale.