Foreldretvist

Foreldretvister – Tidligere kalt barnefordelingssaker

Foreldretvister, tidligere kjent som barnefordelingssaker, oppstår ofte i forbindelse med samlivsbrudd mellom foreldre. Når et ekteskap eller samboerforhold tar slutt, må foreldrene ta stilling til viktige spørsmål som hvor barna skal bo, og hvordan samværet skal fordeles. Disse spørsmålene kan være svært krevende og ofte preget av sterke følelser for alle involverte.

Hva er foreldretvister?

Foreldretvister er en samlebetegnelse for saker som behandles etter barneloven. Tidligere ble slike saker omtalt som barnefordelingssaker, men i 2013 ble begrepet endret til foreldretvister. Endringen ble gjort for å understreke at det er foreldrenes uenighet som er tvistetemaet, ikke barna som «fordeles».

Det rettslige grunnlaget for foreldretvister finner vi i:

Avtalefrihet mellom foreldre

Foreldre har full avtalefrihet når det gjelder spørsmål om fast bosted, samvær og foreldreansvar. De fleste foreldre klarer å komme til enighet på egen hånd eller gjennom mekling ved det lokale familievernkontoret. I noen tilfeller er det imidlertid nødvendig med rettens medvirkning for å finne en løsning.

Mekling – En forutsetning for rettslig behandling

Før en foreldretvist kan bringes inn for retten, må foreldrene gjennomføre mekling ved familievernkontoret. En gyldig meklingsattest er en prosessforutsetning for å kunne gå til domstolene. Attesten må ikke være eldre enn seks måneder.

Meklingen skal foregå ved familievernkontoret i kommunen der barnet bor. Det finnes enkelte unntak fra kravet om mekling, som er regulert i forskrift til barneloven.

Domstolsbehandling i foreldretvister

Når mekling ikke fører frem, kan en av foreldrene ta ut stevning for å starte en rettslig prosess. Saken behandles i tingretten i den rettskretsen der barnet bor.

Stevning og tilsvar

Etter stevning og tilsvar kan partene sende inn ytterligere dokumenter, kalt prosesskriv, for å utdype sine argumenter.

Avslutning av rettsbehandlingen

En foreldretvist kan avsluttes på flere måter:

  1. Dom: Retten avgjør saken og avsier en dom.
  2. Rettsforlik: Partene blir enige om en avtale i retten, som har samme virkning som en dom.
  3. Tilbaketrekking: Saken trekkes av saksøkeren eller begge parter i fellesskap. Dette kan ha konsekvenser for saksomkostningene.

Konflikt- og forsoningsmodellen

Foreldretvister behandles ofte etter en konflikt- og forsoningsmodell, som har som mål å finne en minnelig løsning mellom partene. Modellen skiller seg fra tradisjonelle sivile saker ved at:

Midlertidige avgjørelser

Dersom partene ikke blir enige om en midlertidig løsning, kan retten treffe en midlertidig avgjørelse etter barneloven § 60. Dette kan gjelde:

Midlertidige avgjørelser kan gjelde for en tidsperiode eller frem til saken er endelig avgjort.

Anke av dommer i foreldretvister

I lagmannsretten er det mindre fokus på konflikt- og forsoningsmodellen, og ankeforhandlingene er ofte mer formelle.

Ulike typer foreldretvister

Foreldretvister omhandler vanligvis tre hovedspørsmål:

Rettslige vurderinger – Barnets beste

I alle foreldretvister er barnets beste det avgjørende hensynet, jf. barneloven § 48 og Grunnloven § 104. Retten vurderer en rekke momenter for å avgjøre hva som er til barnets beste, inkludert:

Risikofaktorer i foreldretvister

Retten må vurdere risiko for barnets helse og sikkerhet, inkludert:

Trenger du hjelp i en foreldretvist?

Foreldretvister kan være komplekse og følelsesladede. Advokat Tom Schjelderup Mathiesen har lang erfaring med saker etter barneloven og kan bistå deg gjennom hele prosessen – fra mekling til domstolsbehandling. Ta kontakt i dag for en uforpliktende samtale.