Barnevernet spiller en viktig rolle i å ivareta barns oppvekstsvilkår i Norge. Det offentlige har et lovpålagt ansvar for å sikre barns rettigheter, og dette ansvaret er regulert i barnevernloven. Barnevernet er organisert kommunalt, og noen kommuner har egne barneverntjenester, mens andre samarbeider gjennom interkommunale tjenester.
Barnevernet har vide hjemler til å utføre sitt arbeid, inkludert bruk av tvang overfor familier. Samtidig er det viktige skranker for hva myndigheten kan gjøre, blant annet gjennom Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8, som gir alle rett til et familieliv.
Prinsippene bak barnevernloven
Barnevernloven bygger på flere viktige prinsipper som styrer barnevernets arbeid:
Hjelpetiltak fra barnevernet
Barnevernet skal primært være et hjelpeorgan som forebygger og bistår familier med utfordringer. Eksempler på hjelpetiltak inkluderer:
● Råd og veiledning til foreldre.
● Støttekontakt eller besøkshjem for barnet.
● Prioritert barnehageplass eller skolefritidsordning.
● Økonomisk bistand til familier i behov.
Det er viktig at hjelpetiltakene som benyttes har evidensbasert effekt og er relevante for situasjonen. En oversikt over slike tiltak finnes i Ungsinn-databasen, som samler kunnskap om evidensbaserte hjelpetiltak.
Gangen i en barnevernsak
En barnevernsak starter ofte med en bekymringsmelding fra privatpersoner eller offentlige instanser. Når en melding mottas, må barnevernet innen én uke avgjøre om det skal åpnes en undersøkelsessak. Undersøkelsessaken skal som hovedregel avsluttes innen tre måneder, og barnevernet må da konkludere med enten:
● Henleggelse av saken.
● Frivillige hjelpetiltak.
● Forslag om omsorgsovertakelse eller hjelpetiltak med tvang.
Undersøkelsesfasen
I undersøkelsesfasen innhenter barnevernet informasjon om familien. Dette inkluderer:
● Samtaler med foreldrene.
● Innhenting av opplysninger fra barnehage, skole, lege m.m. (med eller uten samtykke).
● Samtaler med barna, som bør gjennomføres på en skånsom måte.
● Besøk i familiens hjem for å observere samspillet mellom barn og foreldre.
Når informasjonsinnhentingen er ferdig, innkalles foreldrene til et møte for å gå gjennom opplysningene. Barnevernet konkluderer deretter med hvilke tiltak som er nødvendige.
Tvangssaker og rettigheter
Dersom foreldrene ikke samtykker til hjelpetiltak, eller barnevernet vurderer omsorgssituasjonen som alvorlig, kan saken fremmes for Barnevern- og helsenemnda. Det er et hovedprinsipp at mindre alvorlige tiltak skal prøves før tvangstiltak iverksettes, i tråd med det mildeste inngreps prinsipp. Likevel ser vi ofte at tvangsinngrep foreslås før hjelpetiltak er tilstrekkelig utprøvd, noe som kan skyldes dårlig samarbeid mellom barnevernet og foreldrene.
Gratis advokat ved tvangssaker
Ved tvangssaker etter barnevernloven har alle parter rett til gratis advokat, uavhengig av økonomisk situasjon. Barn med atferdsproblemer har også krav på egen advokat ved tvangsplassering.
Overprøving av Barnevern- og helsenemndas vedtak
Avgjørelser fra Barnevern- og helsenemnda kan overprøves i tingretten. Tingrettens avgjørelse kan ankes til lagmannsretten, men det kreves samtykke fra lagmannsretten for å behandle saken. Vilkårene for samtykke er regulert i tvisteloven § 36-10.
Kontakt advokat tidlig
Dersom du står overfor en barnevernsak, kan det være lurt å kontakte en advokat tidlig. En advokat kan hjelpe med å unngå konflikter og sikre at hjelpetiltak prøves før tvangsinngrep vurderes. Min erfaring er at tidlig juridisk bistand kan bidra til bedre samarbeid mellom barnevernet og foreldrene.
Trenger du juridisk bistand i en barnevernssak?
Advokat Tom Schjelderup Mathiesen har lang erfaring med barnevernssaker og kan bistå deg gjennom hele prosessen – fra undersøkelses fasen til eventuelle tvangssaker. Ta kontakt i dag for en uforpliktende samtale.