Styrking av varslingsplikten ved flytting

I 2015 innførte lovgiver en varslingsplikt i barneloven § 42 a slik at den som har den daglige omsorgen for et barn, må varsle den andre forelderen dersom man ønsker å flytte med barnet innenlands eller utenlands dersom den andre forelderen har samværsrett med barnet.

Formålet med regelen er at foreldrene sammen kan komme fram til en samværsordning som er tilpasset ny reisevei for barnet mv og som gir mulighet for å be om rettens bistand dersom man er uenige om flyttingen.

Jeg har tidligere skrevet en del om dette her.

Lovgiver har nå skjerpet denne varslingsplikten ytterligere og den nye bestemmelsen lyder som følger:

42a.Varsel og mekling før flytting
Dersom ein av foreldra vil flytte i Noreg eller ut av landet, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast tre månader før flyttinga.

Er ikkje foreldra samde om flytting, må den av foreldra som vil flytte med barnet krevje mekling etter § 51.

Loven bestemmer altså at man må varsle den andre forelderen 3 måneder før flyttingen skal skje. Under høringen av lovforslaget var det mye kritikk mot at 6 ukers regelen var for knapp og man ville sjeldent ha mulighet til å få en domstolsavgjørelse dersom det var nødvendig før tiden hadde løpt ut. Det var således en lite heldig løsning for alle parter.

Videre er det altså slik at det er bostedsforelderen som har plikt til å begjære mekling ved familievernkontoret dersom partene er uenige om flyttingen. Dette betyr at foreldrene kan få bistand til å forsøke å løse konflikten på et lavt nivå. Siden gjennomført mekling dessuten er en forutsetning for å kunne bringe en sak om daglig omsorg eller samvær inn for domstolene, innebærer ordningen at dersom meklingen ikke fører frem så er denne prosessforutsetningen oppfylt.

Departementet skriver følgende om sitt syn på saken:

Departementet går inn for å forsterke dagens regel og legge bedre til rette for at foreldrene løser spørsmålet om flytting selv. Familievernet skal sikre foreldrene faglig bistand der det er behov for det. Hvis foreldrene ikke blir enige om at barnet skal flytte med bostedsforelderen, foreslås det at partene skal møte til mekling etter reglene i barneloven § 51. Forslaget gjelder både for flytting innenlands og flytting ut av landet.

Bostedsforelderen har en plikt til å varsle den andre forelderen dersom det er aktuelt å flytte med barnet. Departementet finner det mest rimelig at det er bostedsforelderen som må begjære mekling, ettersom det er denne forelderen som ønsker å flytte med barnet. Det anses verken som ressurskrevende eller særlig belastende å skulle begjære mekling, og det anses som formålstjenlig at det er forelderen som ønsker å gjennomføre flyttingen som også tar initiativ til mekling, dersom foreldrene ikke selv greier å enes.

Det er viktig at foreldrene er tydelige i sin kommunikasjon om flyttespørsmålet slik at det ikke oppstå misforståelser. Bostedsforelderen må på en klar og tydelig måte gjøre samværsforelderen kjent med flytteplanene tre måneder før flyttingen skal gjennomføres. Dersom samværsforelderen er uenig i at barnet skal flytte, er det en forutsetning at vedkommende varsler bostedsforelderen, slik at han eller hun kan bestille time til mekling. Loven oppstiller ikke formkrav til flyttevarselet eller til samværsforelderens varsel om uenighet. Foreldre som har et konfliktfylt forhold er likevel tjent med å varsle hverandre på en måte som fjerner eventuell senere tvil om hvorvidt varsel er foretatt i tråd med barneloven. Hvis bostedsforelderen ikke begjærer mekling til tross for at foreldrene er uenige om flyttingen, vil samværsforelderen under enhver omstendighet ha mulighet til å begjære mekling etter denne bestemmelsen.

Etter gjeldende rett må den av foreldrene som eventuelt ønsker å bringe saken inn for retten, begjære mekling. Foreldrene har plikt til å lytte til barnets mening og legge vekt på den i tråd med barnets alder og modenhet. Dersom samværsforelderen ønsker at barnet skal bo hos seg, kan han eller hun etter dagens regler reise sak for retten med påstand om at barnet skal bytte bosted. Denne muligheten tydeliggjøres i forslag til nye regler. Før det kan sendes stevning i en slik sak, har partene plikt til å møte til mekling. Hvis partene har meklet i løpet av de siste seks månedene, er det ikke behov for å møte til mekling på nytt. Begge parter kan da reise sak, uavhengig av hvem som har begjært mekling. En mekling som er gjennomført på grunn av uenighet om flytting, kan dermed benyttes av samværsforelderen for å reise sak etter at flyttingen er gjennomført, eller av en bostedforelder som ønsker å flytte utenlands.

I en sak for retten om hvor barnet skal bo fast, vil brudd på varslingsplikten og/eller meklingsplikten kunne være et moment som vektlegges i disfavør av den som har flyttet.

Jeg tror lovendringen er fornuftig og vil skape bedre forutsigbarhet for barnets rett til kontakt med begge sine foreldre. Siden de fleste barn som ikke bor sammen med begge sine foreldre, oftest bor sammen med sin mor, vil ordningen styrke fedres rettigheter. Det samme gjelder den nye lovendringen rundt foreldreansvar for foreldre som ikke bor sammen når barnet blir født. Det har jeg skrevet noe om her.

Den nye lovendringen har ikke trådt i kraft ennå.

Ta kontakt for en uforpliktende samtale