Ny Høyesteretts avgjørelse om skillet mellom støttet og beskyttet tilsyn.

april 11, 2025

I HR-2025-382-A har Høyesterett behandlet tilsynsordningene som retten kan sette som vilkår for samvær mellom en foreldre og barn etter barneloven (ikke barnevern som har andre bestemmelser). Retten kan enten bestemme at det skal være beskyttet tilsyn (16 timer pr år) eller støttet tilsyn (32 timer pr år).

En nærmere gjennomgang av avgjørelsen følger nedenfor.

  1. Innledning

Saken gjelder spørsmålet om samværsordning etter barneloven § 43 a, hvor det vurderes om samvær mellom mor (A) og barna C og D skal skje under beskyttet eller støttet tilsyn. Hovedrettsspørsmålet er om vilkårene for beskyttet tilsyn er oppfylt, eller om støttet tilsyn er tilstrekkelig for å ivareta barnas beste. Høyesterett vurderer også om lagmannsrettens avgjørelse er i tråd med rettskildeprinsipper og barnets beste-prinsippet.

Primære rettskilder som anvendes i saken inkluderer barneloven §§ 42, 43 og 43 a, samt forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova. Videre trekkes det inn relevante forarbeider, som Prop. 85 L (2012–2013), og menneskerettslige standarder som EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102.

  1. Persongalleri

A (mor): Ankende part, representert ved advokat Halvard Helle.
B (far): Ankemotpart, representert ved advokat Anne Grete Mjellelid Ytredal.
C: Barn født i 2016.
D: Barn født i 2021.
Psykolog Aud-Keila Bendiksen Kjær: Rettsoppnevnt sakkyndig for lagmannsretten.
X barnevernstjeneste: Involvert i akuttvedtak og tilsynsordninger.
Bufetat, region sør: Ansvarlig for oppnevning av tilsynsperson under støttet tilsyn.

  1. Tidslinje

2008: A og B blir samboere.
2016 og 2021: Barna C og D blir født.
Desember 2017: B dømmes til to års fengsel for forsøk på voldtekt.
Oktober 2022: Samlivet mellom A og B opphører.

  1. desember 2022: A stevner B for Vestfold tingrett.
  2. januar 2024: Tingretten gir B foreldreansvaret og fastsetter beskyttet tilsyn for A.
  3. september 2024: Agder lagmannsrett opprettholder tingrettens avgjørelse.
  4. februar 2025: Høyesterett avsier dom og fastsetter støttet tilsyn.
  5. Fakta

Forholdet mellom A og B har vært preget av høy konflikt og turbulens. A har vist rigiditet og kontrollbehov, mens B tidligere har vært dømt for forsøk på voldtekt. Barna har vært gjenstand for flere bekymringsmeldinger til barnevernet. Tingretten og lagmannsretten konkluderte med at barna skulle ha fast bosted hos B, og at samvær med A skulle skje under beskyttet tilsyn. Høyesterett vurderer nå om støttet tilsyn er tilstrekkelig for å ivareta barnas beste.

  1. Rettskildebruk

Høyesterett legger til grunn barneloven § 43 a, som åpner for beskyttet eller støttet tilsyn ved samvær dersom «særlege høve» foreligger og «barnet sine behov» tilsier det. Dommen viser til forarbeidene i Prop. 85 L (2012–2013), som presiserer at beskyttet tilsyn er aktuelt ved problematikk knyttet til vold, rus eller psykiske lidelser, mens støttet tilsyn er mer aktuelt ved høykonfliktsaker.

Høyesterett kritiserer lagmannsrettens flertall for manglende vurdering av støttet tilsyn som et mindre inngripende alternativ, og viser til at lovgiver har forutsatt at støttet tilsyn kan være tilstrekkelig i høykonfliktsaker.

«Jeg savner i flertallets redegjørelse en vurdering av hvorfor det mindre inngripende tiltaket støttet tilsyn ikke i tilstrekkelig grad vil ivareta barnas behov.»
(HR-2025-382-A, s. 10)

  1. Juridisk argumentasjon og resonnement

Høyesterett vurderer at støttet tilsyn er bedre egnet til å ivareta barnas behov for kontakt med mor, samtidig som det gir nødvendig støtte og veiledning. Dommen legger vekt på at støttet tilsyn er i samsvar med lovgivers intensjon og barnas beste-prinsippet.

«Støttet tilsyn fremstår i denne saken som bedre for å ivareta hensynet til at barna får utviklet sin relasjon med mor, samtidig som det i tilstrekkelig grad er mulig å gi barna støtte dersom mor involverer dem i foreldrekonflikten eller i spørsmål om helse.»
(HR-2025-382-A, s. 11)

Høyesterett kritiserer også lagmannsrettens flertall for å ha vurdert behovet for beskyttet tilsyn opp mot alminnelig samvær, i stedet for å vurdere støttet tilsyn som et alternativ.

  1. Avgjørelsens resultat og implikasjoner

Høyesterett fastsetter at samvær mellom A og barna skal skje under støttet tilsyn, med 32 timer per år fordelt på 16 samvær. Tilsynsperioden settes til ett år, og målet er å etablere alminnelig samvær på sikt.

«Jeg mener etter dette at C og D skal ha samvær med støttet tilsyn med 32 timer i året. Varigheten av hvert samvær bør, som nå, være to timer.»
(HR-2025-382-A, s. 12)

Denne avgjørelsen har betydning for fremtidig rettsanvendelse ved å klargjøre skillet mellom beskyttet og støttet tilsyn. Den understreker også viktigheten av å velge det minst inngripende tiltaket som ivaretar barnas beste.

Samfunnsmessig bidrar dommen til å styrke barnets rett til samvær med begge foreldre, samtidig som den balanserer hensynet til barnets behov for beskyttelse og støtte.