Barnevern

Barnevernloven og organisering av barnevernet i Norge.


Barnevernet spiller en viktig rolle i å ivareta barns oppvekstsvilkår i Norge. Det offentlige har et lovpålagt ansvar for å sikre barns rettigheter, og dette ansvaret er regulert i barnevernloven. Barnevernet er organisert kommunalt, og noen kommuner har egne barneverntjenester, mens andre samarbeider gjennom interkommunale tjenester.


Barnevernet har vide hjemler til å utføre sitt arbeid, inkludert bruk av tvang overfor familier. Samtidig er det viktige skranker for hva myndigheten kan gjøre, blant annet gjennom Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8, som gir alle rett til et familieliv.

Prinsippene bak barnevernloven
Barnevernloven bygger på flere viktige prinsipper som styrer barnevernets arbeid:

  1. Det biologiske prinsipp
    I Norge er det biologiske prinsipp grunnleggende. Det innebærer at det beste for barn er å vokse opp hos sine biologiske foreldre. Selv om prinsippet har møtt kritikk, blant annet fra psykologer som har foreslått det utviklingsfremmende tilknytningsprinsippet, har Høyesterett ved flere anledninger bekreftet at det biologiske prinsipp fortsatt gjelder – senest i mars 2020.
  2. Det mildeste inngreps prinsipp
    Dette prinsippet innebærer at tiltak etter barnevernloven skal være så lite inngripende som mulig, og stå i rimelig forhold til målet som skal oppnås. Selv om prinsippet ikke er eksplisitt nedfelt i loven, kommer det til uttrykk i flere bestemmelser.
  3. Barnets beste
    Hensynet til barnets beste er det viktigste prinsippet i barnevernssaker. Det er grunnlovsfestet i Grunnloven § 104 og fremkommer også i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon artikkel 3. Barnets beste skal alltid være det avgjørende i alle beslutninger som berører barn.

Hjelpetiltak fra barnevernet
Barnevernet skal primært være et hjelpeorgan som forebygger og bistår familier med utfordringer. Eksempler på hjelpetiltak inkluderer:
● Råd og veiledning til foreldre.
● Støttekontakt eller besøkshjem for barnet.
● Prioritert barnehageplass eller skolefritidsordning.
● Økonomisk bistand til familier i behov.
Det er viktig at hjelpetiltakene som benyttes har evidensbasert effekt og er relevante for situasjonen. En oversikt over slike tiltak finnes i Ungsinn-databasen, som samler kunnskap om evidensbaserte hjelpetiltak.

Gangen i en barnevernsak
En barnevernsak starter ofte med en bekymringsmelding fra privatpersoner eller offentlige instanser. Når en melding mottas, må barnevernet innen én uke avgjøre om det skal åpnes en undersøkelsessak. Undersøkelsessaken skal som hovedregel avsluttes innen tre måneder, og barnevernet må da konkludere med enten:
● Henleggelse av saken.
● Frivillige hjelpetiltak.
● Forslag om omsorgsovertakelse eller hjelpetiltak med tvang.
Undersøkelsesfasen
I undersøkelsesfasen innhenter barnevernet informasjon om familien. Dette inkluderer:
● Samtaler med foreldrene.
● Innhenting av opplysninger fra barnehage, skole, lege m.m. (med eller uten samtykke).
● Samtaler med barna, som bør gjennomføres på en skånsom måte.
● Besøk i familiens hjem for å observere samspillet mellom barn og foreldre.
Når informasjonsinnhentingen er ferdig, innkalles foreldrene til et møte for å gå gjennom opplysningene. Barnevernet konkluderer deretter med hvilke tiltak som er nødvendige.

Tvangssaker og rettigheter
Dersom foreldrene ikke samtykker til hjelpetiltak, eller barnevernet vurderer omsorgssituasjonen som alvorlig, kan saken fremmes for Barnevern- og helsenemnda. Det er et hovedprinsipp at mindre alvorlige tiltak skal prøves før tvangstiltak iverksettes, i tråd med det mildeste inngreps prinsipp. Likevel ser vi ofte at tvangsinngrep foreslås før hjelpetiltak er tilstrekkelig utprøvd, noe som kan skyldes dårlig samarbeid mellom barnevernet og foreldrene.
Gratis advokat ved tvangssaker
Ved tvangssaker etter barnevernloven har alle parter rett til gratis advokat, uavhengig av økonomisk situasjon. Barn med atferdsproblemer har også krav på egen advokat ved tvangsplassering.

Overprøving av Barnevern- og helsenemndas vedtak
Avgjørelser fra Barnevern- og helsenemnda kan overprøves i tingretten. Tingrettens avgjørelse kan ankes til lagmannsretten, men det kreves samtykke fra lagmannsretten for å behandle saken. Vilkårene for samtykke er regulert i tvisteloven § 36-10.

Kontakt advokat tidlig
Dersom du står overfor en barnevernsak, kan det være lurt å kontakte en advokat tidlig. En advokat kan hjelpe med å unngå konflikter og sikre at hjelpetiltak prøves før tvangsinngrep vurderes. Min erfaring er at tidlig juridisk bistand kan bidra til bedre samarbeid mellom barnevernet og foreldrene.

Trenger du juridisk bistand i en barnevernssak?
Advokat Tom Schjelderup Mathiesen har lang erfaring med barnevernssaker og kan bistå deg gjennom hele prosessen – fra undersøkelses fasen til eventuelle tvangssaker. Ta kontakt i dag for en uforpliktende samtale.

Om omsorgsovertagelse etter barnevernloven

Vilkårene for omsorgsovertakelse etter barnevernsloven

Omsorgsovertakelse er et av de mest inngripende tiltakene barnevernet kan iverksette, og det reguleres av strenge vilkår i barnevernsloven. Formålet med omsorgsovertakelse er å sikre barnets beste og ivareta barnets rett til omsorg og beskyttelse. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av vilkårene for omsorgsovertakelse, basert på barnevernsloven og relevante juridiske kommentarer.

Lovgrunnlaget for omsorgsovertakelse

Omsorgsovertakelse reguleres av § 5-1 i barnevernsloven. Bestemmelsen samler alle varianter av omsorgsovertakelse og gir hjemmel for barneverns- og helsenemnda til å treffe vedtak dersom mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet. Vilkårene for omsorgsovertakelse er oppstilt i bokstavene a til g i § 5-1 første ledd.

«Dersom mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet og det er nødvendig ut fra barnets situasjon, kan barneverns- og helsenemnda treffe vedtak om omsorgsovertakelse for et barn i ett eller flere av følgende tilfeller…»

Grunnvilkårene for omsorgsovertakelse

Alvorlige mangler ved omsorgen (bokstav a)

Omsorgsovertakelse kan vedtas dersom det er alvorlige mangler ved den omsorgen barnet får. Dette kan omfatte både fysisk, materiell og emosjonell omsorg. Eksempler inkluderer følelsesmessig avvisning, vold i hjemmet eller psykiske lidelser hos foreldrene som skaper utrygghet for barnet.

«Det kreves alvorlige mangler i omsorgen. Dette kan gjelde både den materielle, fysiske eller emosjonelle omsorgen og kombinasjoner av dette.»

Manglende dekning av særlige behov (bokstav b)

Dersom foreldrene ikke sørger for at et barn med spesielle behov får nødvendig behandling eller opplæring, kan omsorgsovertakelse vurderes. Dette vilkåret gjelder særlig hjelpetrengende barn.

«Vilkåret gjelder alvorlige mangler i dekningen av behov for behandling og opplæring for særlig hjelpetrengende barn…»

Mishandling eller alvorlige overgrep (bokstav c)

Barn som blir mishandlet eller utsatt for alvorlige overgrep, inkludert psykisk mishandling, kan tas under omsorg. Dette vilkåret omfatter også situasjoner der barnet er vitne til vold mot andre nærstående.

«Etter bokstav c er det et alternativt grunnvilkår for omsorgsovertakelse at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet…»

Fremtidig risiko for skade (bokstav d)

Omsorgsovertakelse kan også vedtas dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene vil være ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

«Grunnvilkåret i bokstav d skiller seg fra grunnvilkårene i bokstav a–c ved at det gir anvisning på en framtidsvurdering, hvor vilkåret er at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd…»

Nyfødte barn og akuttplassering (bokstav e)

For nyfødte barn som er akuttplassert, kan omsorgsovertakelse vedtas dersom det er sannsynlig at barnet vil komme i en alvorlig omsorgssviktsituasjon.

«Bestemmelsen gjelder nyfødte barn som er omfattet av et akuttvedtak i forbindelse med fødsel eller kort tid etter…»

Frivillig plassering og risiko ved tilbakeføring (bokstav f)

Barn som er frivillig plassert utenfor hjemmet kan tas under omsorg dersom flytting tilbake til foreldrene vil føre til alvorlig omsorgssvikt.

«Bestemmelsen gjelder barn som er frivillig plassert utenfor hjemmet. Dette kan være en uformell privat plassering eller et hjelpetiltak…»

Tilknytning til nåværende miljø (bokstav g)

Barn som har bodd utenfor hjemmet i mer enn to år og har opparbeidet sterk tilknytning til sitt nåværende miljø, kan tas under omsorg dersom flytting vil føre til alvorlige problemer.

«Det kreves at plasseringen har vart i mer enn to år, og at barnets tilknytning til mennesker og miljø der det er plassert, innebærer at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet.»

Prinsipper for vurdering

Minste inngreps prinsipp

Omsorgsovertakelse kan bare vedtas dersom det er nødvendig ut fra barnets situasjon og mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelige.

«Videre oppstilles det at en omsorgsovertakelse bare kan vedtas dersom det er «nødvendig ut fra barnets situasjon».»

Så selv om retten skulle finne at vilkårene i en av bokstavene er oppfylt så er ikke vilkårene oppfylt dersom det kan situasjonen kan endres til det bedre ved bruk av hjelpetiltak. Det finnes en rekke tiltak som kan benyttes, men etter mitt skjønn er det viktig at tiltakene er forskningsbaserte slik at man vet at de faktisk kan fungere opp mot den problematikken man ønsker å avhjelpe. Det er utarbeidet en database som tar for seg en del av tiltakene som finnes og hvilken evidens de har. Basen finner du her., https://ungsinn.no/tiltak/.

Barnets beste

Vedtak om omsorgsovertakelse må være til barnets beste, og barnets mening skal tillegges vekt.

For noen barn vil en omsorgsovertagelse være til det beste, men ikke for alle. Særlig vil en omsorgsovertagelse kunne være vanskelig for barn som er særlig sterkt knyttet til sine foreldre. Retten må da avveie om de positive sidene man mener en omsorgsovertagelse vil kunne medføre oppveier de negative sidene barnet vil oppleve ved brudd i kontakten og må avslå en begjæring om omsorgsovertagelse dersom man finner at det allikevel ikke vil være til barnets beste. Dette til tross for at alle de andre vilkårene kan være oppfylt.

Beviskrav og rettssikkerhet

Beviskravet for omsorgsovertakelse varierer avhengig av vilkåret. For de fleste vilkår gjelder alminnelig sannsynlighetsovervekt, mens det for fremtidig risiko kreves overveiende sannsynlighet.

Konklusjon

Omsorgsovertakelse er et alvorlig inngrep som krever en grundig vurdering av barnets situasjon og behov. Barnevernsloven oppstiller klare vilkår og prinsipper for å sikre at slike vedtak er nødvendige, forholdsmessige og til barnets beste. Vedtaket må også være basert på et oppdatert og tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, og barnets rett til medvirkning skal ivaretas.

Dersom du opplever at barnevernet fremmer en sak om omsorgsovertagelse har du krav på bistand fra en advokat på det offentliges bekostning. Ofte kan det imidlertid være lurt å kontakte en advokat før man kommer så langt for å få veiledning underveis.