Høyesteretts kjennelse HR-2025-942-A er en ny avgjørelse innen barnerett og foreldretvister, spesielt knyttet til gjennomføring av samvær etter samlivsbrudd. Dommen gir viktig veiledning om hvordan barneloven § 65 skal forstås og praktiseres når en forelder ikke medvirker til samvær, og om det kan ilegges tvangsbot selv om en opptrappingsplan for samværet ikke er fulgt.
Etter et samlivsbrudd fikk far dom på rett til samvær med to av barna sine. Dommen fastsatte en opptrappingsperiode med tilsyn under samværet før det skulle gå over til alminnelig samvær. Til tross for dette ble mange samvær ikke gjennomført. Far begjærte derfor at mor skulle ilegges tvangsbot for manglende oppfølging av samværsretten.
Tingretten ila mor tvangsbot, mens lagmannsretten mente at tvangsbot ikke kunne ilegges fordi opptrappingsplanen ikke var gjennomført. Saken ble anket til Høyesterett.
Høyesterett tok stilling til om det er adgang til å ilegge tvangsbot for å sikre gjennomføring av samvær, også når en opptrappingsplan ikke er fulgt. Retten la vekt på at formålet med barneloven § 65 er å sikre at avgjørelser om samvær, som er basert på barnets beste, faktisk blir gjennomført.
Et sentralt poeng i dommen er at domstolen må tolke samværsavgjørelsen i lys av både slutningen og begrunnelsen. Det avgjørende er at samværets omfang og karakter ikke endres, selv om opptrappingsplanen ikke er fulgt til punkt og prikke. Domstolen har dermed en viss frihet til å fastsette praktiske ordninger til beste for barnet.
«For å oppnå dette må slutningen i dommen om samvær sammenholdes med begrunnelsen og tolkes gjennom denne. Så lenge samværets omfang og karakter ikke endres, står domstolen relativt fritt til å fastsette praktiske ordninger til beste for barnet, også om en opptrappingsplan ikke er fulgt.»
Høyesterett understreker at denne løsningen er i tråd med Grunnlovens bestemmelse om barnets beste (§ 104) og internasjonale konvensjoner. Det forhindrer at en forelder kan undergrave muligheten for tvangsfullbyrdelse ved å la være å følge opptrappingsplanen.
«Høyesterett peker på at en slik løsning samsvarer med Grunnlovens bestemmelse om barnets beste, § 104, og ivaretar internasjonale konvensjoner ved å forhindre at en forelder kan undergrave tvangsfullbyrdelsesmuligheten.»
Kjennelsen gir klar veiledning om at det er adgang til å ilegge tvangsbot for å sikre gjennomføring av samvær, selv om opptrappingsplanen ikke er fulgt. Dette styrker barns rett til kontakt med begge foreldre og sikrer at samværsavgjørelser ikke kan omgås ved å unnlate å følge praktiske ordninger.
Avgjørelsen har betydning for alle som står i foreldretvister om samvær, og for dem som ønsker å forstå hvordan barneloven § 65 praktiseres i lys av barnets beste.
Høyesteretts kjennelse HR-2025-942-A tydeliggjør at tvangsbot kan benyttes som virkemiddel for å sikre barns rett til samvær, selv om opptrappingsplanen ikke er fulgt. Dette gir økt forutsigbarhet for foreldre og barn i samværssaker, og understreker at barnets beste alltid skal være det avgjørende hensynet.
Publisert: 18. februar 2025
Departementets forslag til endringer i barneloven, sendt ut på høring 18. juni 2024, har skapt debatt. Forslagene tar sikte på å styrke prinsippet om likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd. Endringene berører flere sentrale temaer, som delt foreldrefullmakt, flytting innenlands og barnets rett til medvirkning. I denne artikkelen presenterer vi forslagene og noen av de tilbakemeldingene som har kommet fra høringsinstansene.
1. Delt foreldrefullmakt som hovedregel
En av de mest omfattende endringene i forslaget er innføringen av delt foreldrefullmakt som hovedregel etter samlivsbrudd. Dette innebærer at begge foreldre skal ha lik beslutningsmyndighet over barnets dagligliv, uavhengig av hvor barnet bor.
Støtte og bekymringer
Barneombudet støtter prinsippet om likestilt foreldreskap, men understreker at hensynet til barnets beste må være overordnet. De påpeker at det er behov for mer veiledning om hvordan vurderinger av barnets beste skal gjennomføres:
«Selv om likestilt foreldreskap er et viktig prinsipp som kan gagne barn, så bør ikke det veie tyngre enn hensynet til barnets beste dersom disse prinsippene står mot hverandre.»
— Barneombudets høringssvar Likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd, Side 2
Oslo tingrett er derimot kritiske til forslaget og mener at det kan være konfliktdrivende i saker med høyt konfliktnivå mellom foreldrene:
«I praksis mener vi at lovforslaget trolig vil være konfliktdrivende, at det vil bidra til å forlenge uavklarte situasjoner for barnet, og at det er større sannsynlighet for at barnet vil bli involvert i konfliktene.»
— advokatforeningen og oslo tingrett, Side 6
Barnesakkyndig kommisjon (BSK) peker på at forskningen ikke gir entydige svar på om delt foreldrefullmakt er til barnets beste, særlig i familier med høyt konfliktnivå:
«Man kan imidlertid ikke slutte fra forskningen at barn til foreldre som blir pålagt å ha delt fast bosted vil skåre like bra som de som velger det selv.»
— Høringssvar Barnesakkyndig kommisjon 08.09.2024, Side 2
2. Flytting innenlands
Departementet foreslår at flytting som vesentlig påvirker samvær, skal kreve samtykke fra begge foreldre med delt foreldrefullmakt. Dette er ment å forebygge konflikter og sikre barnets kontakt med begge foreldre.
Tilbakemeldinger
Barneombudet støtter forslaget, men påpeker at det er behov for tiltak som kan hindre flyttinger som ikke er til barnets beste:
«Vi har også fått henvendelser om at foreldre flytter uten å overholde varslings- og meklingsplikten. På bakgrunn av vår erfaring med dette temaet, mener vi at det er behov for tiltak som kan bidra til å hindre flyttinger som ikke er til det beste for barnet.»
— Barneombudets høringssvar Likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd.pdf, Side 3
Barnesakkyndig kommisjon er enige i at flytting kan ha store konsekvenser for barnets relasjon til foreldrene, men etterlyser en tydeligere definisjon av hva som menes med at flyttingen «vesentlig påvirker utøvinga av samvær»:
«Det går imidlertid ikke frem hva som menes med dette, og BSK deler Oslo tingretts anførsler i deres høringssvar om at det hadde vært en fordel om det gikk klarere frem av lovforarbeidene hva som menes med at flyttingen ‘vesentleg påverkar utøvinga av samvær’.»
— Høringssvar Barnesakkyndig kommisjon 08.09.2024, Side 3
3. Barnets rett til medvirkning
Barnets rett til å bli hørt i saker som angår dem, er et sentralt prinsipp i barneloven. Departementet foreslår å styrke denne retten ved å tydeliggjøre barnets medvirkning i lovens ordlyd.
Støtte fra høringsinstansene
Barneombudet mener at barnets rett til medvirkning må fremgå tydelig i loven og at det bør gis veiledning om hvordan barns stemme skal høres:
«Vi mener det er behov for større oppmerksomhet på hva barns rett til å bli hørt innebærer, og at det bør gis veiledning om dette.»
— Barneombudets høringssvar Likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd, Side 3
Barnesakkyndig kommisjon støtter også forslaget, men advarer mot at lovbestemte utgangspunkter kan svekke barns rett til å uttrykke seg fritt:
«Hvis det legges føringer for hva som er den riktige løsningen, er vi bekymret for at det kan føre til at barnet opplever press og mindre rom for barnet til å uttrykke seg fritt.»
— Høringssvar Barnesakkyndig kommisjon 08.09.2024 (1), Side 3
4. Endringer i begrepsbruk
Departementet foreslår å erstatte begrepet «fast bosted» med «foreldrefullmakt» for å tydeliggjøre skillet mellom beslutningsmyndighet og fysisk bosted.
Kritikk fra høringsinstansene
Oslo tingrett og Advokatforeningen er kritiske til den nye begrepsbruken og mener at den kan skape forvirring:
«Vi peker også på at innholdet i helt sentrale begreper som foreldreansvar og foreldrefullmakt ikke er definert i loven. Det har derfor ikke blitt enklere å forstå hvilket konkret innhold begrepene har.»
Barnesakkyndig kommisjon foreslår å beholde begrepet «bostedsmyndighet» som et mer treffende alternativ:
«‘Bostedsmyndighet’ brukes flere steder i notatet og det vil etter vårt syn være en mer treffende term.»
— Høringssvar Barnesakkyndig kommisjon 08.09.2024, Side 1
Avslutning
Forslaget til endringer i barneloven representerer et (viktig) skritt mot å modernisere lovverket og styrke barns rettigheter. Samtidig viser høringsuttalelsene at det er behov for grundigere vurderinger av hvordan lovendringene vil påvirke barn og familier i praksis. Som advokat er det vår oppgave å sikre at barnets beste alltid står i sentrum.
Har du spørsmål om hvordan disse endringene kan påvirke din situasjon? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.
Foreldretvister, tidligere kjent som barnefordelingssaker, oppstår ofte i forbindelse med samlivsbrudd mellom foreldre. Når et ekteskap eller samboerforhold tar slutt, må foreldrene ta stilling til viktige spørsmål som hvor barna skal bo, og hvordan samværet skal fordeles. Disse spørsmålene kan være svært krevende og ofte preget av sterke følelser for alle involverte.
Foreldretvister er en samlebetegnelse for saker som behandles etter barneloven. Tidligere ble slike saker omtalt som barnefordelingssaker, men i 2013 ble begrepet endret til foreldretvister. Endringen ble gjort for å understreke at det er foreldrenes uenighet som er tvistetemaet, ikke barna som «fordeles».
Det rettslige grunnlaget for foreldretvister finner vi i:
Foreldre har full avtalefrihet når det gjelder spørsmål om fast bosted, samvær og foreldreansvar. De fleste foreldre klarer å komme til enighet på egen hånd eller gjennom mekling ved det lokale familievernkontoret. I noen tilfeller er det imidlertid nødvendig med rettens medvirkning for å finne en løsning.
Før en foreldretvist kan bringes inn for retten, må foreldrene gjennomføre mekling ved familievernkontoret. En gyldig meklingsattest er en prosessforutsetning for å kunne gå til domstolene. Attesten må ikke være eldre enn seks måneder.
Meklingen skal foregå ved familievernkontoret i kommunen der barnet bor. Det finnes enkelte unntak fra kravet om mekling, som er regulert i forskrift til barneloven.
Når mekling ikke fører frem, kan en av foreldrene ta ut stevning for å starte en rettslig prosess. Saken behandles i tingretten i den rettskretsen der barnet bor.
Etter stevning og tilsvar kan partene sende inn ytterligere dokumenter, kalt prosesskriv, for å utdype sine argumenter.
En foreldretvist kan avsluttes på flere måter:
Foreldretvister behandles ofte etter en konflikt- og forsoningsmodell, som har som mål å finne en minnelig løsning mellom partene. Modellen skiller seg fra tradisjonelle sivile saker ved at:
Dersom partene ikke blir enige om en midlertidig løsning, kan retten treffe en midlertidig avgjørelse etter barneloven § 60. Dette kan gjelde:
Midlertidige avgjørelser kan gjelde for en tidsperiode eller frem til saken er endelig avgjort.
I lagmannsretten er det mindre fokus på konflikt- og forsoningsmodellen, og ankeforhandlingene er ofte mer formelle.
Foreldretvister omhandler vanligvis tre hovedspørsmål:
I alle foreldretvister er barnets beste det avgjørende hensynet, jf. barneloven § 48 og Grunnloven § 104. Retten vurderer en rekke momenter for å avgjøre hva som er til barnets beste, inkludert:
Retten må vurdere risiko for barnets helse og sikkerhet, inkludert:
Foreldretvister kan være komplekse og følelsesladede. Advokat Tom Schjelderup Mathiesen har lang erfaring med saker etter barneloven og kan bistå deg gjennom hele prosessen – fra mekling til domstolsbehandling. Ta kontakt i dag for en uforpliktende samtale.