Et nytt lovforslag er lagt frem av Barne- og familiedepartementet, som foreslår endringer i barneloven. Lovforslaget tar sikte på å modernisere og klargjøre regelverket knyttet til foreldreansvar, fast bosted og samvær. I tillegg introduseres nye begreper og justeringer som skal styrke barnets beste som det overordnede prinsippet. I denne artikkelen vil vi fokusere på de foreslåtte endringene innenfor områdene fast bosted, foreldreansvar og samvær, samt se nærmere på myndighetsbeskrivelsene som fremkommer i lovforslaget.
Gjeldende rett:
I dagens barnelov er fast bosted definert som det stedet hvor barnet bor fast, og bostedsforelderen har myndighet til å ta avgjørelser om dagligdagse forhold. Dette inkluderer valg av barnehage, fritidsaktiviteter og flytting innenlands. Foreldrene kan avtale delt fast bosted, men dette krever enighet mellom partene. Dersom foreldrene ikke blir enige, kan retten avgjøre hvor barnet skal ha fast bosted.
Forslag til endring:
Lovforslaget foreslår å gjøre delt fast bosted til en mer tilgjengelig løsning. Dette innebærer at barnet kan bo like mye hos begge foreldre, og begge foreldre får lik myndighet til å ta avgjørelser om dagligdagse forhold. Forslaget tar sikte på å gi foreldrene større fleksibilitet til å velge en ordning som passer deres situasjon, samtidig som det reduserer konfliktnivået.
En viktig endring er at det ikke lenger skal være et krav om «særlige grunner» for at retten kan fastsette delt fast bosted. Retten skal i stedet vurdere hva som er til barnets beste i hvert enkelt tilfelle. Dette gir retten større rom til å tilpasse avgjørelsene til barnets behov.
Nytt begrep:
Lovforslaget introduserer begrepet «primært bosted», som refererer til den forelderen barnet bor mest hos, dersom delt fast bosted ikke er aktuelt. Dette begrepet skal bidra til å klargjøre foreldrenes roller og ansvar, og det gir en tydeligere ramme for hvordan avgjørelser om barnets dagligliv skal tas.
Myndighetsbeskrivelse:
Det foreslås også en tydeligere regulering av myndighetsfordelingen mellom foreldrene. Selv om begge foreldre har delt fast bosted, kan det være nødvendig å gi én forelder større beslutningsmyndighet i spesifikke situasjoner, for eksempel ved flytting til utlandet. Dette skal sikre at avgjørelser tas raskt og effektivt, uten å gå på bekostning av barnets beste.
Gjeldende rett:
Foreldreansvar innebærer rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av barnet i viktige spørsmål som utdanning, helse og religion. I dag har begge foreldre som hovedregel felles foreldreansvar dersom de er gift eller samboere når barnet blir født. Dersom foreldrene ikke bor sammen, kan de avtale delt foreldreansvar, eller retten kan fastsette dette.
Forslag til endring:
Departementet foreslår at felles foreldreansvar skal være hovedregelen også for foreldre som ikke bor sammen ved barnets fødsel. Dette betyr at begge foreldre automatisk vil få foreldreansvar, med mindre noe annet avtales eller fastsettes av retten. Målet med denne endringen er å styrke begge foreldres rettigheter og ansvar overfor barnet, uavhengig av deres sivilstatus.
Nytt begrep:
Et nytt begrep som introduseres i lovforslaget er «utvidet foreldreansvar». Dette kan gi en forelder større beslutningsmyndighet i spesifikke situasjoner der det er nødvendig for barnets beste. Dette kan være aktuelt i tilfeller der foreldrene har store konflikter eller der én forelder har bedre forutsetninger for å ta avgjørelser i barnets interesse.
Myndighetsbeskrivelse:
Lovforslaget legger opp til en tydeligere regulering av hva foreldreansvaret innebærer. Dette inkluderer en presisering av hvilke avgjørelser som krever samtykke fra begge foreldre, og hvilke avgjørelser som kan tas av én forelder alene. Dette skal bidra til å redusere konfliktnivået og sikre at avgjørelser tas til barnets beste.
Gjeldende rett:
Samvær er retten til å tilbringe tid med barnet for den forelderen som ikke har fast bosted. I dag er det opp til foreldrene å avtale samvær, men retten kan fastsette en samværsordning dersom foreldrene ikke blir enige. Barnets beste er alltid det avgjørende hensynet.
Forslag til endring:
Departementet foreslår å innføre en mer standardisert minimumsordning for samvær, som kan fungere som en veiledning for foreldre og retten. Dette skal sikre at barnet får tilstrekkelig kontakt med begge foreldre, samtidig som det gir fleksibilitet til å tilpasse ordningen etter barnets behov.
En annen viktig endring er at retten skal kunne fastsette samvær selv om foreldrene ikke blir enige, basert på hva som er til barnets beste. Dette skal sikre at barnet ikke blir skadelidende som følge av foreldrenes konflikter.
Nytt begrep:
Et nytt begrep som foreslås er «samværsgaranti». Dette skal sikre at barnet har rett til et minimumsnivå av samvær med begge foreldre, med mindre det foreligger tungtveiende grunner til å begrense dette. Samværsgarantien skal bidra til å styrke barnets rettigheter og sikre at begge foreldre får en aktiv rolle i barnets liv.
Myndighetsbeskrivelse:
Lovforslaget presiserer også hvilke avgjørelser som kan tas av samværsforelderen under samvær. Dette inkluderer dagligdagse avgjørelser som mat, klær og aktiviteter, men ikke større avgjørelser som påvirker barnets liv i større grad. Dette skal sikre en tydelig ansvarsfordeling mellom foreldrene.
Endringene i barneloven reflekterer en økende forståelse for viktigheten av begge foreldres rolle i barnets liv. Ved å styrke prinsippet om likestilling mellom foreldrene, ønsker departementet å fremme barnets beste og redusere konfliktnivået mellom foreldre. Samtidig gir de foreslåtte endringene mer forutsigbarhet og klarhet i foreldrerollen. Det er nå opp til Stortinget å ta stilling til om loven skal vedtas.
Som advokater med spesialisering i familierett, kan vi bistå deg med å forstå hvordan disse endringene kan påvirke din situasjon. Enten du trenger hjelp med å inngå avtaler om foreldreansvar, fast bosted eller samvær, eller ønsker å få rettens vurdering, er vi her for å gi deg råd og veiledning.
Foreldretvister, tidligere kjent som barnefordelingssaker, oppstår ofte i forbindelse med samlivsbrudd mellom foreldre. Når et ekteskap eller samboerforhold tar slutt, må foreldrene ta stilling til viktige spørsmål som hvor barna skal bo, og hvordan samværet skal fordeles. Disse spørsmålene kan være svært krevende og ofte preget av sterke følelser for alle involverte.
Foreldretvister er en samlebetegnelse for saker som behandles etter barneloven. Tidligere ble slike saker omtalt som barnefordelingssaker, men i 2013 ble begrepet endret til foreldretvister. Endringen ble gjort for å understreke at det er foreldrenes uenighet som er tvistetemaet, ikke barna som «fordeles».
Det rettslige grunnlaget for foreldretvister finner vi i:
Foreldre har full avtalefrihet når det gjelder spørsmål om fast bosted, samvær og foreldreansvar. De fleste foreldre klarer å komme til enighet på egen hånd eller gjennom mekling ved det lokale familievernkontoret. I noen tilfeller er det imidlertid nødvendig med rettens medvirkning for å finne en løsning.
Før en foreldretvist kan bringes inn for retten, må foreldrene gjennomføre mekling ved familievernkontoret. En gyldig meklingsattest er en prosessforutsetning for å kunne gå til domstolene. Attesten må ikke være eldre enn seks måneder.
Meklingen skal foregå ved familievernkontoret i kommunen der barnet bor. Det finnes enkelte unntak fra kravet om mekling, som er regulert i forskrift til barneloven.
Når mekling ikke fører frem, kan en av foreldrene ta ut stevning for å starte en rettslig prosess. Saken behandles i tingretten i den rettskretsen der barnet bor.
Etter stevning og tilsvar kan partene sende inn ytterligere dokumenter, kalt prosesskriv, for å utdype sine argumenter.
En foreldretvist kan avsluttes på flere måter:
Foreldretvister behandles ofte etter en konflikt- og forsoningsmodell, som har som mål å finne en minnelig løsning mellom partene. Modellen skiller seg fra tradisjonelle sivile saker ved at:
Dersom partene ikke blir enige om en midlertidig løsning, kan retten treffe en midlertidig avgjørelse etter barneloven § 60. Dette kan gjelde:
Midlertidige avgjørelser kan gjelde for en tidsperiode eller frem til saken er endelig avgjort.
I lagmannsretten er det mindre fokus på konflikt- og forsoningsmodellen, og ankeforhandlingene er ofte mer formelle.
Foreldretvister omhandler vanligvis tre hovedspørsmål:
I alle foreldretvister er barnets beste det avgjørende hensynet, jf. barneloven § 48 og Grunnloven § 104. Retten vurderer en rekke momenter for å avgjøre hva som er til barnets beste, inkludert:
Retten må vurdere risiko for barnets helse og sikkerhet, inkludert:
Foreldretvister kan være komplekse og følelsesladede. Advokat Tom Schjelderup Mathiesen har lang erfaring med saker etter barneloven og kan bistå deg gjennom hele prosessen – fra mekling til domstolsbehandling. Ta kontakt i dag for en uforpliktende samtale.