Lovendring om fordeling av foreldreansvar – Delt foreldreansvar blir nå også hovedregelen selv om foreldrene ikke har bodd sammen

Hittil har det vært slik at foreldre som bor sammen, enten ved at de er gift eller er samboere, når barnet blir født, har felles foreldreansvar for barnet. Foreldreansvaret er en rett og en plikt foreldre har for å ta viktige avgjørelser i barnets liv. Dersom foreldrene har felles foreldreansvar, skal de ta disse avgjørelsene sammen. Se nærmere om foreldreansvar her.

Når foreldrene ikke bor sammen når barnet blir født har hovedregelen vært at mor har foreldreansvaret alene når barnet blir født. Det fordrer selvfølgelig at barnet bor hos henne, men det vil da også være situasjonen i de klart fleste tilfellene, selv om det selvsagt kan tenkes andre løsninger dersom mor ikke klarer å gi barnet god nok omsorg.

Dersom far skulle få del i foreldreansvaret, måtte han i så fall fremsette krav om dette og eventuelt bringe spørsmålet inn for retten dersom foreldrene ikke ble enige. Som i alle saker som omhandler barn vil det da være hensynet til barnets beste som vil være avgjørende.

I Backer, kommentarutgave til barneloven, annen utgave side 333, fremkommer det om forholdet til foreldreansvaret der foreldrene ikke har bodd sammen:

«Hvis det aldri har vært noe samliv mellom foreldrene, skal det som utgangspunkt mye til for at faren skal vinne frem med sitt krav. Vanligvis har barnet da fått en fast tilknytning til moren, og hatt vesentlig dårligere kontakt med faren. Har han hatt relativt liten kontakt med barnet, vil det først og fremst være når moren er lite skikket at han får medhold. Felles foreldreansvar vil sjelden ha noe for seg mot morens ønske når partene ikke har levd sammen – det vil være å legge opp til nye konflikter.»

Høyesterett sluttet seg til dette i rt. 2010, s 216.
Imidlertid har det altså nå skjedd en lovendring, og i den nye bestemmelsen heter det følgende:

§ 35. Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte

Foreldre som ikkje er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn. Dersom foreldra ikkje bur saman, og mora ønskjer foreldreansvaret aleine, kan ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan eitt år frå farskapen vart fastsett. Tilsvarande gjeld der faren ikkje ønskjer sams foreldreansvar. Når ein av foreldra har gjeve slik melding, får mora foreldreansvaret aleine.

For sambuande foreldre som flyttar frå kvarandre, gjeld reglane i § 34 andre leddet tilsvarande.

Regelen er altså slik at foreldrene får delt foreldreansvar automatisk så lenge farsskapet er erkjent. Det er nå opp til den av foreldrene som ikke ønsker delt foreldreansvar å foreta handling innen ett år etter at farsskapet var erkjent ved å sende inn melding til folkeregisteret.

Lovendringen kom til etter en bred vurdering og hensynet til å likestille foreldrene har nok veiet tungt.
Departementet skriver følgende i Prop. 161 L (2015/2016)

I høringen har høringsinstansene delt seg i synet på forslaget. Noen høringsinstanser mener at felles foreldreansvar i «normaltilfellene» (hovedregel i loven) vil være til barnets beste, virke konfliktdempende og fremme likestilt foreldreskap. Andre mener endringen vil heve konfliktnivået, føre til at mødre ikke vil oppgi barnets far og at det er behov for mer kunnskap før regelen innføres.
I dag behandles mor og far som aldri har bodd sammen ulikt med andre foreldre i barneloven ved at mor har foreldreansvaret alene. Å innføre en regel om at begge foreldrene automatisk har foreldreansvaret felles også i disse tilfellene, vil innebære at foreldrene i utgangspunktet likebehandles i loven og likestilles i foreldrerollen.

Selv om foreldre som aldri har bodd sammen i dag kan avtale felles foreldreansvar, er det få som i praksis inngår en slik avtale. Ved å endre loven slik at felles foreldreansvar blir utgangspunktet, vil normen endres og flere får felles foreldreansvar.

Departementet legger til grunn at det vanligvis er til det beste for barn at foreldrene har felles foreldreansvar, også der foreldrene aldri har bodd sammen. Der barnet er født utenfor samliv, har far etter dagens regler forsørgelsesplikt, men i utgangspunktet ikke noe juridisk ansvar og rett til å være med på avgjørelser om barnet. Mange fedre kan ha et oppriktig ønske om å ta ansvar for og ta del i beslutninger om barnet selv om barnet er født utenfor samliv. Dette kan også legge grunnlag for kontakt og samvær mellom far og barn, noe barnet som oftest er tjent med. Når begge foreldrene får mulighet til å delta i barnets liv fra fødselen, vil begge foreldrene ha bedre mulighet til å bli viktige personer i barnets liv. At barnet har kontakt med begge foreldrene kan også gi barnet tilgang til et bredere familienettverk, og vil kunne redusere sårbarheten ved at barnet kun har én forelder å forholde seg til. Selv om foreldrene ikke har planlagt barnet sammen, legger departementet til grunn at de fleste fedrene vil kunne bidra til barnets beste gjennom felles foreldreansvar.

Departementet kan ikke se at det er grunnlag for å fastslå at felles foreldreansvar vil heve konfliktnivået mellom foreldrene i normaltilfellene. God informasjon om hva felles foreldreansvar innebærer og hjelp til bedre foreldresamarbeid fra familieverntjenesten der det er behov for det, vil kunne få en positiv effekt også på konfliktnivået. Lovendringene bør uansett evalueres når de har virket en tid.

Der foreldrene ikke er enige om foreldreansvaret, må uenigheten, på samme måte som uenighet om fast bosted og samvær, fortsatt løses av domstolene.

Loven er i skrivende stund ikke trådt i kraft ennå, men det er nok kun snakk om kort tid.

Det er imidlertid viktig å merke seg at den nye regelen gjelder barn som er født etter at loven trår i kraft. For barn født før lovendringen vil således hovedregelen fortsatt være at mor har foreldreansvaret alene.

Ta kontakt for en uforpliktende samtale