Barnefordeling
Det er et velkjent faktum at mange ekteskap og samboerforhold forhold avsluttes fordi partene ikke finner å kunne leve sammen lenger. I den forbindelse oppstår det gjerne spørsmål rundt deling av de felles økonomiske midler og hvor barna skal bo.
Det siste spørsmålet kan være meget vanskelig og fylt av sterke følelser for alle de involverte parter.
Foreldrene har full avtalefrihet og de fleste klarer å finne frem til en avtale selv eller gjennom mekling ved det lokale familievernkontor. Imidlertid oppstår det situasjoner hvor partene trenger rettens medvirkning for å oppnå et resultat. Forutsetningen er da at mekling ved familievernkontoret ikke har ført frem.
Det rettslige utgangspunktet finner vi i Lov om barn og foreldre. I tillegg er barn og foreldres rettigheter regulert en rekke andre steder som for eksempel i FN´s barnekonvensjon og i den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Begge disse konvensjonene er lovfestet i Norge.
Tvistetemaene vil i barnefordelingssaker gjerne være spørsmål om daglig omsorg (hos hvem av foreldrene skal barnet bo), spørsmål om samvær mellom barnet og den av foreldrene som ikke har barnet boende hos seg og foreldreansvaret.
Daglig omsorg og samvær:
Ved avgjørelser om hvor barnet skal bo fast er det flere momenter som retten typisk vil legge vekt på. For det første vil retten ta stilling til hvem av foreldrene som kan gi den beste omsorgen. Innenfor psykologien opererer man gjerne med begrepene tilretteleggelse av materielle og praktiske forhold, tilretteleggelse av sosiale rammer, emosjonell ivaretakelse og kognitiv utviklingsstøtte. Disse begrepene brukes for å belyse foreldrenes omsorgs- og samværskompetanse. Det er viktig å merke seg at norsk rett legger stor vekt på hvem av foreldrene som vil sørge for at barnet får størst mulig samlet foreldrekontakt. Dersom en av foreldrene saboterer den andres rett til samvær vil den daglige omsorgen kunne flyttes over til den andre forelderen. En avgjørelse fra Høyesterett i 2005 illustrerer dette tydelig. Mor hadde den daglige omsorgen for partenes 10 år gamle datter. Moren motarbeidet samværsordningen og far tok ut stevning med påstand om at han skulle ha den daglige omsorgen. Datteren ville bo hos moren, men Høyesterett ga faren medhold blant annet fordi de regnet med at dette ville gi best mulighet for stabilitet og kontakt med begge foreldrene. Dersom foreldrene kan samarbeide bra til barnets beste kan den daglige omsorgen deles mellom foreldrene. Ved ny lovendring har domstolen nå fått mulighet til å bestemme at det skal være delt omsorg, men jeg antar at retten vil være forsiktig med dette fordi det er en utbredt aksept i fagmiljøer om at en slik ordning forutsetter et godt samarbeidsklima mellom foreldrene dersom det skal være til barnets beste. Når foreldrene møtes i retten er det sjeldent et godt samarbeidsklima mellom de.
Foreldreansvar:
Foreldreansvaret er en rett og en plikt foreldre har for å ta viktige avgjørelser i barnets liv. Eksempler på slike avgjørelser er valg av skole, innmelding i trossamfunn med mer. Desto eldre barnet blir, desto mindre betydning har foreldreansvaret fordi barnet modnes og selv kan ta disse avgjørelsene. Dersom en av foreldrene ikke har del i ansvaret vil barnet kunne flyttes ut av landet uten at denne kan motsette seg dette. Han eller hun vil i utgangspunktet heller ikke ha partsrettigheter. Dersom hovedomsorgspersonen dør, vil den andre av foreldrene automatisk få den daglige omsorgen dersom han eller hun har del i foreldreansvaret. Foreldreansvaret er enten delt eller så har den ene av foreldrene det alene. Dersom du er i tvil om du har del i foreldreansvaret kan du kontakte folkeregisteret for å finne dette ut.
Barnets beste:
Det viktigste momentet ved avgjørelsene er hva som vil være best for barnet. Dette er det viktigste poenget. Selv om samværsretten er en lovfestet rettighet både for foreldre og barn, så kan samvær nektes dersom retten finner at det ikke vil være til det beste for barnet. Barnet har også rett til å bli hørt og jo eldre barnet er jo større vekt skal retten legge barnets mening til grunn. Er barnet over 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Rettslig behandling:
I rettssaker rundt disse spørsmålene vil dommeren gjerne få bistand fra en sakkyndig som kan hjelpe dommeren med å få opplyst saken best mulig. Partene blir gjerne innkalt til flere møter i retten før saken blir tatt opp til doms. Grunnen til dette er at retten gjerne vil forsøke å mekle i saken slik at dommeren ikke må bestemme resultatet over hodet på partene. Hovedtankegangen er at partene i større grad vil slå seg til ro med en avtale de selv har inngått frivillig enn en avtale som har blitt bestemt for dem.