Sakstyper

Vårt kontor arbeider innen en rekke rettsområder, hovedsakelig rettet mot privatpersoner og mindre selskaper. I menyen vil du kunne se eksempler på rettsområder vi arbeider mye med, men ta gjerne kontakt for å diskutere din sak selv om den ikke faller inn under disse områdene. Vi inngår i advokatfellesskapet Tetzschner & co slik at vi også vil kunne innhente ekspertise fra fellesskapets kolleger dersom vi mangler kompetanse på et rettsområde. Her følger en oversikt over de sakstypene vi jobber med:

Arbeidsrett

Oppsigelse i arbeidsforhold
Vi får mange henvendelser vedrørende oppsigelser i arbeidsforhold. En oppsigelse har alvorlige konsekvenser for den det berører og derfor har lovgiver bestemt at det skal være strenge regler rundt adgangen til å si opp arbeidstagere. Reglene er å finne i arbeidsmiljøloven.

Saklighetskrav:

For at en oppsigelse skal være gyldig må den være saklig. Saklig er en oppsigelse bare dersom den er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold.

Formkrav:

Videre er det strenge formkrav til oppsigelsen. Oppsigelsen skal være skriftlig. Den skal enten leveres personlig eller sendes rekommandert Innholdet i oppsigelsen er også svært viktig. Den skal inneholde informasjon om rett til å kreve forhandling og reise søksmål, rett til å fortsette i stillingen. Videre må oppsigelsen inneholde opplysninger i forhold til de frister som gjelder for å kreve forhandlinger, reise søksmål og for å fremsette krav om å fortsette i stillingen. Dessuten skal det angis hvem som er rette saksøkt dersom arbeidstager vil bringe saken inn for retten.

En del arbeidsgivere overholder ikke disse kravene til oppsigelse og den klare hovedregel er at oppsigelsen da er ugyldig. Dersom en oppsigelse ikke er gyldig fordi den enten ikke oppfyller formkravene eller fordi den ikke er saklig kan arbeidstager ha krav på både erstatning for det økonomiske tapet han eller hun har blitt påført som følge av oppsigelsen og erstatning for ikke- økonomisk tap eller såkalt oppreisning for den påkjenningen den uriktige oppsigelsen har påført arbeidstager.

Fri rettshjelp:

Arbeidstagere vil kunne få fri rettshjelp i oppsigelsessaker dersom de oppfyller de økonomiske vilkårene for å få fri rettshjelp.

Barnefordeling

Det er et velkjent faktum at mange ekteskap og samboerforhold forhold avsluttes fordi partene ikke finner å kunne leve sammen lenger. I den forbindelse oppstår det gjerne spørsmål rundt deling av de felles økonomiske midler og hvor barna skal bo.

Det siste spørsmålet kan være meget vanskelig og fylt av sterke følelser for alle de involverte parter.

Foreldrene har full avtalefrihet og de fleste klarer å finne frem til en avtale selv eller gjennom mekling ved det lokale familievernkontor. Imidlertid oppstår det situasjoner hvor partene trenger rettens medvirkning for å oppnå et resultat. Forutsetningen er da at mekling ved familievernkontoret ikke har ført frem.

Det rettslige utgangspunktet finner vi i Lov om barn og foreldre. I tillegg er barn og foreldres rettigheter regulert en rekke andre steder som for eksempel i FN´s barnekonvensjon og i den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Begge disse konvensjonene er lovfestet i Norge.

Tvistetemaene vil i barnefordelingssaker gjerne være spørsmål om daglig omsorg (hos hvem av foreldrene skal barnet bo), spørsmål om samvær mellom barnet og den av foreldrene som ikke har barnet boende hos seg og foreldreansvaret.

Daglig omsorg og samvær:

Ved avgjørelser om hvor barnet skal bo fast er det flere momenter som retten typisk vil legge vekt på.

For det første vil retten ta stilling til hvem av foreldrene som kan gi den beste omsorgen. Innenfor psykologien opererer man gjerne med begrepene tilretteleggelse av materielle og praktiske forhold, tilretteleggelse av sosiale rammer, emosjonell ivaretakelse og kognitiv utviklingsstøtte.

Disse begrepene brukes for å belyse foreldrenes omsorgs- og samværskompetanse.

Det er viktig å merke seg at norsk rett legger stor vekt på hvem av foreldrene som vil sørge for at barnet får størst mulig samlet foreldrekontakt. Dersom en av foreldrene saboterer den andres rett til samvær vil den daglige omsorgen kunne flyttes over til den andre forelderen. En avgjørelse fra Høyesterett i 2005 illustrerer dette tydelig. Mor hadde den daglige omsorgen for partenes 10 år gamle datter. Moren motarbeidet samværsordningen og far tok ut stevning med påstand om at han skulle ha den daglige omsorgen. Datteren ville bo hos moren, men Høyesterett ga faren medhold blant annet fordi de regnet med at dette ville gi best mulighet for stabilitet og kontakt med begge foreldrene.

Dersom foreldrene kan samarbeide bra til barnets beste kan den daglige omsorgen deles mellom foreldrene. Ved ny lovendring har domstolen nå fått mulighet til å bestemme at det skal være delt omsorg, men jeg antar at retten vil være forsiktig med dette fordi det er en utbredt aksept i fagmiljøer om at en slik ordning forutsetter et godt samarbeidsklima mellom foreldrene dersom det skal være til barnets beste. Når foreldrene møtes i retten er det sjeldent et godt samarbeidsklima mellom de.

Foreldreansvar:

Foreldreansvaret er en rett og en plikt foreldre har for å ta viktige avgjørelser i barnets liv. Eksempler på slike avgjørelser er valg av skole, innmelding i trossamfunn med mer. Desto eldre barnet blir, desto mindre betydning har foreldreansvaret fordi barnet modnes og selv kan ta disse avgjørelsene. Dersom en av foreldrene ikke har del i ansvaret vil barnet kunne flyttes ut av landet uten at denne kan motsette seg dette. Han eller hun vil i utgangspunktet heller ikke ha partsrettigheter. Dersom hovedomsorgspersonen dør, vil den andre av foreldrene automatisk få den daglige omsorgen dersom han eller hun har del i foreldreansvaret. Foreldreansvaret er enten delt eller så har den ene av foreldrene det alene. Dersom du er i tvil om du har del i foreldreansvaret kan du kontakte folkeregisteret for å finne dette ut.

Barnets beste:

Det viktigste momentet ved avgjørelsene er hva som vil være best for barnet. Dette er det viktigste poenget. Selv om samværsretten er en lovfestet rettighet både for foreldre og barn, så kan samvær nektes dersom retten finner at det ikke vil være til det beste for barnet. Barnet har også rett til å bli hørt og jo eldre barnet er jo større vekt skal retten legge barnets mening til grunn. Er barnet over 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Rettslig behandling:

I rettssaker rundt disse spørsmålene vil dommeren gjerne få bistand fra en sakkyndig som kan hjelpe dommeren med å få opplyst saken best mulig. Partene blir gjerne innkalt til flere møter i retten før saken blir tatt opp til doms. Grunnen til dette er at retten gjerne vil forsøke å mekle i saken slik at dommeren ikke må bestemme resultatet over hodet på partene. Hovedtankegangen er at partene i større grad vil slå seg til ro med en avtale de selv har inngått frivillig enn en avtale som har blitt bestemt for dem.

Barnevern

Det offentlige er pålagt et ansvar for å ivareta barns oppvekstvilkår når de oppholder seg i riket. Denne plikten fremkommer blant annet i barnevernsloven. Oppgavene er i stor grad lagt til kommunene og det lokale barnevernskontoret.

I Norge bygger vi på det biologiske prinsipp som sier at det har en positiv egenverdi for barn å vokse opp hos sine biologiske foreldre. Prinsippet er imidlertid utsatt for en del kritikk i forhold til den tyngde prinsippet har innenfor barnevernsretten og det er nylig fremmet forslag om å innføre et nytt prinsipp som skal ha forrang, nemlig prinsippet for utviklingsfremmende tilknytning.

Det viktigste prinsippet er imidlertid hensynet til barnets beste, noe som alltid skal være det avgjørende i barnevernssaker etter barnevernloven § 4-1, men også på andre områder hvor avgjørelser har betydning for barn. Se for eksempel FNs barnekonvensjon art. 3.

Barnevernet skal i utgangspunktet være et hjelpeorgan som skal forebygge samt bistå familier som har problemer. Barnevernet har derfor en rekke tiltak de kan iverksette dersom en familie har problemer.

Dersom det er foreldrene som har problemer med sine omsorgsoppgaver kan barnevernet hjelpe til ved for eksempel å gi råd og veiledning. De kan gi barnet støttekontakt eller besøkshjem. Barnevernet kan også hjelpe foreldrene med å få barnehageplass eller skolefritidsordning ved at barna da får en prioritert plass dersom det er kø for å få plass i det enkelte tiltak. Barnevernet kan også bistå økonomisk.

Barnevernet blir gjerne koblet inn i en sak ved at det kommer inn en melding fra et offentlig organ eller fra privatpersoner. Når en slik bekymringsmelding kommer inn må barnevernet innen en uke avgjøre om de skal åpne en såkalt undersøkelsessak eller ikke. Undersøkelsessaken skal som hovedregel avgjøres innen tre måneder. I løpet av denne perioden må det avklares om saken skal henlegges eller om det bør iverksettes tiltak. Dersom barnevernet finner ut at det er behov for hjelpetiltak, må imidlertid foreldrene samtykke. Dersom barnet er over 15 år så har barnet dessuten partsrettigheter.

Dersom foreldrene ikke samtykker til hjelpetiltak eller barnevernet mener omsorgssituasjonen er såpass alvorlig at hjelpetiltak ikke vil avhjelpe situasjonen, kan barnevernet fremme sak om omsorgsovertagelse overfor den lokale Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Det er imidlertid et hovedprinsipp innenfor barnevernretten at mindre alvorlige tiltak skal prøves ut før tvangstiltak iverksettes. Dette kalles gjerne det mildeste inngreps prinsipp. Min erfaring er dessverre at barnevernet i en del saker fremmer forslag om tvangsinngrep før hjelpetiltak er prøvd tilstrekkelig ut. Jeg tror det ofte kan skyldes at samarbeidet mellom barnevernet og foreldrene ikke fungerer. Det er nok derfor lurt å kontakte en advokat tidlig for på den måten unngå slike konflikter.

Dersom det offentlige fremmer en tvangssak etter barnevernloven har alle parter krav på gratis advokat uansett økonomisk situasjon. Også barn som har utvist atferdsproblemer har krav på sin egen advokat dersom barnevernet foreslår en tvangsplassering.

Når en sak er behandlet i fylkesnemnda kan den overprøves i tingretten. En avgjørelse i tingretten kan også ankes til lagmannsretten, men da kreves det at lagmannsretten gir sitt samtykke. Et slikt samtykke kan bare gis dersom visse vilkår er oppfylt, se tvisteloven § 36-10.

Bistandsadvokat

Dersom du har vært utsatt for en kriminell handling kan du ha rett på bistandsadvokat betalt av det offentlige. Det samme gjelder dersom du har mistet en nærstående på bakgrunn av en kriminell handling. Reglene om når du har krav på bistandsadvokat er regulert i straffeprosesslovens kapittel 9 a. Retten inntrer blant annet dersom du har vært utsatt for en sedelighetsforbrytelse grov eller gjentatt familievold, tvangsekteskap og trafficking. Listen er ikke uttømmende og dersom sterke grunner taler for det kan retten oppnevne en bistandsadvokat selv om saken ikke faller inn under lovens ordlyd.

Bistandsadvokaten skal vareta fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforsking og hovedforhandling i saken. Bistandsadvokaten skal også gi annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken. Herunder er det viktig at bistandsadvokaten fremmer eventuelle erstatningskrav i forbindelse med saken.

Ofte vil ikke en gjerningsmann ha mulighet til å betale en eventuell erstatning. Staten har derfor påtatt seg ansvaret for å dekke erstatningene inntil visse grenser. Det er Kontoret for voldsoffererstatning som tar seg av disse kravene. En nærmere presentasjon av dette kontoret finner du på denne siden.

Du som fornærmet har i dag mange flere rettigheter enn det som tidligere var vanlig i straffesaker. Det tradisjonelle synet innen norsk strafferettspleie er at oppgjøret med gjerningsmannen er et forhold mellom rettsstaten og gjerningsmannen. Ofre har i liten grad hatt noen rolle i forbindelse med straffesaken. Bakgrunnen for denne ordningen har historiske røtter og er et utslag av at samfunnet ikke ønsket en privat form for rettshåndhevelse. Det ble reist kritikk mot dette forholdet fra flere hold og lovgiver endret derfor loven slik at de som har vært utsatt for kriminelle handlinger skulle få en større plass og flere rettigheter i saken.

Dersom du ønsker mer informasjon om bakgrunnen for endringene og dagens regler, anbefaler jeg at du ser nærmere på odelstingsproposisjonen som ble utarbeidet i forbindelse med lovendringen. Proposisjonen finner du her.

Familierett

Familieretten omhandler naturlig nok de rettsreglene som er knyttet til familielivet. Det vil si forholdet mellom ektefeller og samboere. Videre omhandler familieretten også barneretten som tar for seg barns rettsstilling og foreldrenes forhold til sine barn.

Behovet for juridisk assistanse vil variere fra forhold til forhold, men det er nok mest behov for bistand i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd.

Spørsmålene som da reises er gjerne av økonomisk art og dersom partene har barn, blir det i tillegg spørsmål om hvor barna skal bo, omfang av samvær, foreldreansvar samt barnebidrag.

Disse sakene er såpass viktige for den enkelte at lovgiver har besluttet at man skal kunne benytte seg av gratis advokat dersom man oppfyller de til en hver tid gjeldende økonomiske vilkår som gjelder i forhold til fri rettshjelp. En nærmere beskrivelse av ordningen med fri rettshjelp finner du her.

Det er ofte naturlig å se arveretten i denne sammenhengen siden arveretten i stor grad er knyttet til familielivet og mange av reglene som gjelder for samboere og ektefeller er direkte knyttet opp mot hva som skal skje dersom den ene av partene faller fra. Både ekteskapsloven og arveloven regulerer slike spørsmål.

Samfunnets nye familiekonstellasjoner hvor mange bor sammen med felles barn og særkullsbarn, byr på flere juridiske utfordringer. Hva vil skje med felles hus dersom den ene dør og denne hadde særkullsbarn, er spørsmål mange stiller seg. Det vil nok ofte være lurt å få juridisk veiledning rundt slike spørsmål på et tidlig stadium slik at man kan planlegge med henblikk på en trygg alderdom. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at opprettelse av for eksempel samboeravtale, testament eller ektepakt ikke faller inn under ordningen med fri rettshjelp.

Strafferett

Vårt samfunn er regulert på mange områder og brudd på regler kan medføre straffeansvar. Det er politiet som har ansvar for å etterforske mulige straffbare forhold og det er påtalemyndigheten som avgjør om det skal tas ut tiltale eller ikke i en sak.

Når politiet skal etterforske saker skal de arbeide etter et objektivitetsprinsipp som sier at politiet skal etterforske både forhold som taler for- og i mot en person. Mange opplever nok dessverre at politiet ikke alltid følger dette prinsippet. Det kan derfor være lurt å kontakte en advokat med en gang man kommer i politiets søkelys. En advokat vil som hovedregel ha rett på fult innsyn i saksdokumentene og vil kunne begjære etterforskningsskritt dersom man mener politiets etterforskning er ensidig.

Når politiet retter søkelyset mot en person får han fort status som mistenkt. Dersom mistanken styrkes blir statusen endret til siktet. Det medfører at man får en del rettigheter etter loven. Når politiet er ferdig med etterforskningen, skal spørsmålet om det skal tas ut tiltale forelegges påtalemyndigheten. I mindre saker kan dette avgjøres av en lokal politiadvokat, men i mer alvorlige saker er det Statsadvokaten eller Riksadvokaten som har kompetanse til å avgjøre tiltalespørsmålet.

Dersom saken henlegges er man i utgangspunktet ferdig med saken, men det avhenger noe av hva slags begrunnelse som benyttes. Dersom saken henlegges grunnet bevisets stilling innebærer det at det foreligger en mistanke, men at bevisene ikke anses sterke nok til å pådømme forholdet. Skulle det senere dukke opp nye bevis, kan man imidlertid risikere at etterforskningen blir gjenåpnet. Dersom du blir frifunnet eller saken henlegges, kan du søke om erstatning for urettmessig straffeforfølging. Dette er særlig aktuelt dersom du har vært varetektsfengslet under etterforskningen.

Du har rett til å la deg bistå av en advokat under etterforskningen, men hovedregelen er at det offentlige først dekker advokatbistand dersom det tas ut tiltale. Dersom det foreligger spesielle forhold kan du også få gratis advokatbistand under etterforskningen. Retten til gratis forsvarer gjelder i de fleste straffesaker, men det finnes unntak. I for eksempel promille saker etter vegtrafikkloven har man i utgangspunktet ikke krav på forsvarer betalt av det offentlige. Hovedgrunnen er at alkoholkonsentrasjonen i blodet medfører en nesten skjematisk reaksjon basert på alkoholskonsentrasjonen som blir påvist. Videre er det slik at du er å anse som påvirket, altså skyldig, i lovens forstand dersom alkoholpromillen er over 0,2. Jo høyere promille du har, jo strengere reaksjon får man. Du har imidlertid alltid rett til å la deg bistå av en advokat, men må i utgangspunktet da betale for bistanden selv.

Et viktig prinsipp under både etterforskningen og i en eventuell rettssak er forbudet mot selvinkriminering. Det innebærer at du ikke har noen plikt til å bidra til egen domfellelse. Det betyr for eksempel at du aldri har noen plikt til å forklare deg verken for politi eller for domstolen.

Dersom du ønsker å forklare deg for politiet vil avhøret enten bli skrevet ned eller tatt opp med lyd og/ eller bilde. Det er særdeles viktig å lese svært godt gjennom et avhør før du underskriver avhøret. Er det noe som er feil eller unøyaktig må du sørge for at dette blir rettet før du underskriver avhøret. Dersom saken havner i retten vil aktor bruke avhøret som underlag for spørsmålene du vil bli stilt. Dersom din forklaring i retten er endret i forhold til politiavhøret, vil resultatet fort bli at din troverdighet svekkes. Den politimannen som foretok avhøret er sjeldent i retten, slik at misforståelser blir vanskelige å oppklare. Det er derfor svært viktig at du er helt komfortabel med avhørets innhold før du underskriver.

Ta kontakt for en uforpliktende samtale