Hva er relevant saksavgrensning ved akuttplassering etter barnevernloven § 4-6, 2. ledd.

juli 6, 2016

Barnevernleven § 4-6, 2. ledd hjemler barneverntjenestens mulighet til å akuttplassere barn dersom det er fare for at barnet kan bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet.

Høyesterett avsa den 17. juni en kjennelse i HR-2016- 1294-U. Bakgrunnen var at en mor var anklaget for å ha utøvd vold mot sin sønn. Barneverntjenesten akutt plasserte barnet på skjult adresse. Foreldrene påklagde vedtaket til Fylkesnemnda som tok klagen til følge slik at barneverntjenestens vedtak ble opphevet. Barnevernet brakte da saken inn for tingretten som opprettholdt vedtaket til barnevernet.

Foreldrene anket avgjørelsen inn til lagmannsretten. Lagmannsretten ga imidlertid ikke samtykke til at anken kunne fremmes og foreldrene anket denne avgjørelsen inn til Høyesterett.

Barnevernet er pliktig til å reise sak om omsorgsovertagelse for at akutt vedtak skal kunne stå ved lag og det hadde barnevernet gjort i denne saken. Lagmannsretten begrunnet ankenektelsen blant annet med at saken nå ville bli bedre opplyst i Fylkesnemnda under behandlingen av saken om omsorgsovertagelse og at det var viktig at gutten hadde en stabil omsorgsbase frem til denne avgjørelsen forelå. Høyesterett sier at det ikke er adgang til å foreta en slik vurdering av et mulig utfall av en sak om omsorgsovertagelse kan bli. Den saken var ikke tvistetema i den foreliggende sak, det er akutt vedtaket som ligger til behandling. Høyesterett slår derfor fast at denne vektleggingen er en saksbehandlingsfeil.

Videre viste lagmannsretten til at ankesaken fort ville bli gjenstandsløs fordi man neppe ville kunne avholde ankeforhandlinger før Fylkesnemndas behandling av omsorgssaken kom opp. Dette var ikke Høyesterett enig i. For det første var Fylkesnemndssaken utsatt på grunn av behovet for sakkyndigutredning. Videre viste Høyesterett til at overprøving av tvangsvedtak skal behandles raskt ved domstolene og viste igjen til hva de tidligere hadde påpekt var relevant i forhold til sakens avgrensning.

Det er ikke ofte Høyesterett behandler saker om akuttplassering etter barnevernloven § 4-6, 2. ledd og jeg mener det er bra at retten såpass klart fastslår hva som skal være til behandling i en slik sak. En akuttplassering skjer ofte i en uoversiktelig og kaotisk situasjon og kan få alvorlige konsekvenser for både barn og foreldre. Listen for slike plasseringer skal være høy og må begrunnes i den akutte situasjon som er aktuell. At kommunen senere muligens vil vinne frem i en hovedsak om omsorgsovertagelse er ikke relevant moment i denne sammenheng.