Sakkyndige i barnefordelings-saker og habilitet

I en fersk avgjørelse i Høyesteretts ankeutvalg (HR-2016-1652-U) slår retten fast at en sakkyndig som hadde hatt kontakt med de private parter forut for en oppnevning fra retten var inhabil til å gjøre tjeneste som rettsoppnevnt sakkyndig.

Hvilken rolle har sakkyndige i barnefordelingssaker?
En rettsoppnevnt sakkyndig skal være rettens rådgiver, ikke partenes representant. Den sakkyndige skal gi retten råd innenfor spesielle fagområder hvor særlig kompetanse er påkrevd. Bruk av sakkyndige er svært vanlig i saker etter barnevernloven, foreldretvister, og i saker hvor medisinsk kompetanse er nødvendig, for eksempel erstatningssaker som omhandler personskade. Innenfor strafferetten benyttes sakkyndige dersom det er tvil om gjerningsmannens tilregnlighet.

Det er retten som skal fastsette den sakkyndige i barnefordelingssaker sitt mandat og som lønner den sakkyndige. Det samme gjelder også for sakkyndige i barnevernssaker. Det er vanlig at partene får komme med både innspill til personvalg og mandatets ordlyd, men det er retten som er suveren i selve beslutningen. Riktignok kan en avgjørelse ankes, men en overordnet domstol kan bare omgjøre en slik avgjørelse dersom den er fremtrer som uforsvarlig eller klart urimelig.

Den aktuelle saken fra Høyesteretts ankeutvalg (HR-2016-1652-U)
I den aktuelle saken var en forespørsel fra den ene advokaten fremmet før retten var forspurt om sakkyndigvalget og deler av arbeidet utført før den offisielle forespørselen var kommet fra retten. Advokaten hadde nok lagt frem sitt syn på saken, men samtidig understreket at oppdraget måtte utføres på objektiv måte.

Høyesterett mener at advokatens opplysninger blant annet var misvisende og at henvendelsen gir klart inntrykk av å være en henvendelse til en som oppfattes å skulle ivareta foreldrenes interesser. Videre presiserer advokaten mandatet ovenfor den sakkyndige, noe høyesterett mener dommeren skulle ha gjort. Sakkyndige i barnefordelingssaker skal få mandatet fra retten slik at begge parter kan komme med innspill.

Høyesterett konkluderer derfor med at sakkyndige i barnefordelingssaken hadde handlet for en part i saken forut for oppnevnelsen av tingretten og at han således ikke skulle ha vært oppnevnt etter domstolloven § 106 nr. 6. Kjennelsen ble avsagt under dissens da en dommer mente at den sakkyndige ikke skulle ha vært oppnevnt etter domstolloven § 108, men det var altså enighet om at den sakkyndige i barnefordelingssaken var inhabil.

Domstolloven § 106 lyder som følger:

106.1Ingen kan være dommer2eller lagrettemedlem:3
1. naar han selv er part i saken eller medberettiget, medforpligtet eller regrespligtig i forhold til en part, eller naar han i en straffesak4er fornærmet5 ved den strafbare handling;
2. naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som søskendebarn med nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. 1;
3. naar han er eller har været gift6 med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. 1;
4. når han er verge7 for noen, som står i slikt forhold til saken som nevnt under nr. 1, eller har vært verge for en part, etter at saken begynte;
5. når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et selskap, et samvirkeforetak,8 en forening, sparebank, stiftelse eller offentlig innretning eller ordfører eller varaordfører i en kommune eller fylkeskommune som står i et slikt forhold til saken som nevnt i nr. 1, eller når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et bo som står i slikt forhold til saken, og det ikke er tingretten selv som styrer boet;
6. naar han har handlet i saken for en part, eller for paatalemyndigheten eller den fornærmede;
7. naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller sidelinjen saa nær som søskende eller gift6 med eller forlovet med nogen, som handler i saken for en part eller for paatalemyndigheten9 eller den fornærmede;
8. når han tidligere har hatt med saken å gjøre som voldgiftsdommer10 eller i lavere rett som dommer2 eller lagrettemedlem;
9. naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som søskende eller gift6 med eller forlovet med nogen, som har været dommer2 i saken i lavere ret.

Domstolloven § 108 lyder som følger:

108.1Dommer2eller lagrettemedlem kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette, når en part av den grunn krever, at han skal vike sete.3

Konklusjon
Jeg mener at avgjørelsen er korrekt, men mener jeg at den samtidig åpner for en nøyere og strengere vurdering av bruken av sakkyndige i barnevernssaker som tidligere har opptrådt for en offentlig part, som for eksempel barneverntjenesten.

Jeg mener det bør stilles spørsmål ved om sakkyndige som påtar seg oppdrag for en barneverntjeneste også skal kunne være rettsoppnevnt sakkyndig i en rettssak hvor den samme barneverntjenesten opptrer som part. I hvert fall bør det være helt utelukket dersom den sakkyndige tidligere har foretatt en utredning for barneverntjenesten med de samme private parter. Dersom den sakkyndige har et pågående oppdrag for den ene parten, men i en annen sak, bør også det diskvalifisere for oppnevning av retten. Men også i andre tilfeller hvor den sakkyndige ikke har kjennskap til de private parter bør man være forsiktig med å benytte en sakkyndig som har et tidligere oppdragsforhold til den ene parten. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis tror at sakkyndige vil føle en binding til den tidligere oppdragsgiveren, men samtidig er det svært viktig at det ikke oppstår situasjoner hvor slike spekulasjoner kan oppstå. Det vil da kunne være egnet til å svekke den alminnelige tilliten til rettsvesenet og dets aktører og det må ikke finne sted i såpass alvorlige saker som for eksempel barnevern hvor foreldre risikerer å miste omsorgen for sine barn.

Ta kontakt for en uforpliktende samtale