Flytting av barn innenlands

februar 2, 2018

Varslingsplikt ved flytting med barn er skjerpet.

Tidligere har det vært slik at dersom den som har den daglige omsorgen for et barn ønsker å flytte, så måtte den andre forelderen som har samvær med barnet varsles senest 6 uker før flyttingen skulle finne sted. Denne plikten kom inn i loven for at samværsforelderen skulle ha mulighet til å ta nødvendige skritt etter barneloven dersom man mente at flyttingen ikke ville være til barnets beste. Imidlertid er 6 uker en kort frist og myndighetene har derfor endret fristen slik at den nå er utvidet til 3 måneder. Videre er det slik at dersom foreldrene ikke er enige om flyttingen av barnet så må den av foreldrene som vil flytte med barnet begjære mekling hos familievernkontoret.

Dette synes jeg er en fornuftig lovendring som vil skape bedre forutsigbarhet for både barn og foreldre. At man kan ha behov for å flytte i løpet av et barns oppvekst er ikke unaturlig, men dersom barnet kan opprettholde sitt vante miljø ved å flytte til samværsforelderen vil det kunne være til barnets beste. At den som vil flytte også pålegges plikten til å begjære mekling mener jeg også er fornuftig. Det vil da være større muligheter til å kunne finne frem til en omforent løsning som partene kan enes om og dersom partene ikke blir enige så er det da mulig å be domstolene avgjøre saken. Det er nemlig slik at for å bringe en sak inn for retten må man ha en gyldig meklingsattest; dvs en attest som er yngre enn 6 måneder.

Endringen er tatt inn i barneloven § 42 a og lyder som følger:

§ 42 a.Varsel og mekling før flytting
Dersom ein av foreldra vil flytte i Noreg eller ut av landet, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast tre månader før flyttinga.

Er ikkje foreldra samde om flytting, må den av foreldra som vil flytte med barnet krevje mekling etter § 51.

22. januar 2015

Det var lenge slik at den av foreldrene som hadde den daglige omsorgen fritt kunne flytte innenlands med barnet uten at samværsforelderen ble varslet.
Når det gjelder flytting utenlands er det slik at foreldrene må bli enige om dette dersom begge foreldrene har del i foreldreansvaret.
Norge er som kjent et langstrakt land om det vil selvfølgelig ha stor betydning for både et barn og samværsforelderen dersom barnet flyttes fra for eksempel Kristiansand til Hammerfest, mens en flytting fra Halden til Strømstad ofte vil være mindre komplisert selv om barnet da skifter land.
Det ble derfor iverksatt en utredning rundt dette spørsmålet og utvalget som hadde som oppgave å komme med en tilråding støttet seg på Dansk rett hvor det er slik at bostedsforelderen fritt kan flytte innenlands, men har en varslingsplikt i forhold til samværsforelderen senest 6 uker før flyttingen skjer.
Bakgrunnen er at foreldrene da skal kunne ta stilling til om flyttingen er det beste for barnet og foreldrene vil ha mulighet til å oppsøke familievernkontoret og eventuelt iverksette rettslige skritt dersom det er nødvendig. Forslaget ble vedtatt av stortinget og kommer frem i barneloven § 42.
Varslingsplikten innebærer ikke at samværsforelderen automatisk kan nedlegge et flytteforbud. Det er mange gode grunner til at foreldre må flytte. Det kan for eksempel være både utdannelse, arbeid, økonomi og nettverk som kan tilsi at flytting vil være til det beste for barnet. Samtidig er det selvsagt ikke bare positive forhold rundt en flytting. Barneretten bygger blant annet på status- quo prinsippet som tilsier at det ofte vil være det beste for et barn å bli boende i det nærmiljø som barnet kjenner og er vant med. Dersom en flytting i tillegg vil redusere mulighetene for kontakt med samværsforelderen kan det være til barnets beste at omsorgen flyttes over til samværsforelderen. Det fordrer igjen at denne forelderen er skikket til å gi barnet adekvat omsorg.
Du kan lese mere om hensynene som gjør seg gjeldene og diskusjonen forut for lovendringen her.